Å gjøre sine hoser grønne

Nye tekstilkrav
Produksjon av tekstiler kan i verste fall bruke opp grunnvannet, forgifte jordsmonn, mennesker og dyr, undertrykke fattige arbeidere, tilføre kroppen din miljøgifter og være et stort avfallsproblem. Svanemerkets krav til tekstiler skal bidra til mer bærekraftige og etisk gangbare tekstiler. Det trengs.
Tekst

Tekstilproduksjonen og moteindustrien er en svært kompleks virksomhet som foregår over hele verden. Bomull utgjør ca 33 prosent av tekstilfibrene på markedet. Den blir dyrket av opptil 50 millioner bønder verden over. Dette legger beslag på store arealer, forbruker mye vann, og det brukes store mengder giftige sprøytemidler.

Videreforedlingen fram til ferdig klesplagg skjer ofte der arbeidskraften er billigst, og der arbeidsforholdene er dårlige. Det brukes mange ulike helse- og miljøfarlige kjemikalier gjennom hele produksjonsprosessen, fra innfarging til mykgjøring.

Her i Norden er vi vant til et strengt regelverk som stort sett følges når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstakerne i store tekstilprodusent-land som Bangladesh, Indonesia eller Kina jobber under helt andre forhold. Det tenker vi kanskje ikke på, når vi tar med oss ei t-skjorte til en femtilapp fra butikken. Hvem betaler mest for de billige klærne? 

Med de nye kravene til svanemerkede tekstiler, ønsker Nordisk Miljømerking å bidra til en mer bærekraftig og etisk forsvarlig produksjon av tekstiler. Våre krav strekker seg langs hele verdikjeden, og vurderer alle de relevante utfordringene på miljø, helse og sikkerhet.

Økologi

Svanemerket stilte tidligere krav om at for eksempel bomull skulle være 100 prosent økologisk. Det er imidlertid slik at det finnes svært lite sertifisert økologisk bomull i verden – bare om lag én prosent. Etterspørselen er høy, tilbudet lite, og prisene skyter i været. Dermed var det nesten ingen som klarte å innfri kravene til det offisielle, nordiske miljømerket. Og derfor har det vært veldig få svanemerkede klær og tekstiler å finne i butikkhyllene.

Hvor mye av de ulike tekstilfibrene finnes på markedet?

Det er bare 1 prosent av bomullen på verdens markedet som er sertifisert økologisk. Det har medvirket til at det har vært svært vanskelig å få tak i svanemerkede klær og andre tekstilprodukter.

Det vil vi gjøre noe med. Det hjelper jo ingen at vi har verdens strengeste økologikrav, hvis ingen klarer å oppfylle dem. Derfor har vi endret kravet til økologisk bomull. I stedet for at 100 prosent av det enkelte produkt må komme fra sertifisert økologisk bomull, må nå minimum 10 prosent av de aktuelle råvarene fabrikken bruker på et år samlet sett, per produkt eller per kolleksjon være økologisk. Massebalanse kalles dette.

Med denne endringen nærmer Svanemerket seg kravene til det europeiske miljømerket Blomsten, som i dag har krav om 5 prosent økologisk bomull. Vi tror endringen vil føre til at flere produsenter svanemerker tekstilprodukter, og at vi dermed oppnår større miljønytte totalt sett.

Åpenhet er ikke nok

En del forbrukere og produsenter ønsker seg en tekstilproduksjon som belaster både mennesker og miljø mindre. Som ledd i dette, presser de på for å få norske aktører til å oppgi hvor tekstilene deres blir produsert. Ønsket om åpenhet er lett å forstå, men åpenhet i første ledd er bare en liten bit av produksjonen, og gir ikke nødvendigvis bedre forhold. Svært mange av miljøutfordringene ligger enda lenger bak i verdikjeden – helt tilbake til åkeren der bomullen vokste.

Vi kan ikke kvittere ut skibukse X som et godt miljøvalg bare fordi vi kjenner adressen til den siste fabrikken som sydde den sammen i Polen. Skal vi gi forbrukerne reelle muligheter til å gjøre et godt miljøvalg på tekstiler, må vi få kontroll i hele verdikjeden, også der de farger og vasker klærne.  

Hvordan får vi kontroll?

Svanemerket er den eneste merkeordningen som stiller krav til hele produksjonsforløpet. Vi vurderer alle relevante miljøaspekter i hele produktets livssyklus, og krever dokumentasjon av alle vesentlige forhold. Vi kontrollerer og gjør ettersyn selv om produksjonen foregår i andre land. Mange produsenter opplever at de har mindre oversikt over verdikjeden sin enn de faktisk trodde, og at de ved å svanemerke seg, får rydda opp i ting som kunne blitt problematiske for dem.

 

Her er de nye tekstilkravene

Kommenter saken
kommentarer