Svanemerket drivstoff - spørsmål og svar

Skriv ut

eksempel hvete, mais eller ris

1. Hvorfor har Miljømerking laget kriterier for miljømerking av drivstoff?
Miljømerket Svanen skal gi forbrukere informasjon om gode miljøvalg. Utslipp fra veitrafikk står i Norge for 20 prosent av de totale CO₂-utslippene. Nordisk Miljømerking har som mål at svanemerket drivstoff skal ha et betydelig lavere CO₂-utslipp enn tradisjonell bensin og diesel. Bruk av svanemerket drivstoff vil bidra til reduserte klimagassutslipp.

2. Hva er problemet med tradisjonelle drivstofftyper?
Bensin og diesel er basert på olje. Fossile energikilder som olje, gass og kull, er begrensede ressurser som ikke er fornybare. Disse råvarene tilfører atmosfæren CO₂ som har vært lagret under jorda i millioner av år når de brukes i forbrenningsmotorer. CO₂ er en såkalt drivhusgass eller klimagass. Økt konsentrasjon av CO₂ eller andre klimagasser i atmosfæren, fører til økt drivhuseffekt som igjen fører til økt global temperatur.

3. Hvilke drivstoff kan bli svanemerket?
For at et drivstoff kan svanemerkes, må minst en tredel av råvarene være fornybare. Drivstoffet må også oppfylle en rekke andre krav.

4. Hva menes med fornybare råvarer?
Fornybare råvarer gjenskapes i naturen i løpet av en relativt kort tidsperiode. Nordisk Miljømerking har definert "relativt kort tidsperiode" som maksimum 100 år. Plante- og dyremateriale kan defineres som fornybart fordi karbonet i dette materialet inngår i det naturlige kretsløpet. Det frigjøres ikke mer karbon ved utnytting av slikt materiale til energiformål enn ved naturlig nedbrytning gjennom forråtnelse.

5. Hvilke krav stilles til et svanemerket drivstoff?
Nordisk Miljømerking stiller krav om:

• minimum en tredel fornybar råvare
• maksimumsutslipp på 50 gram CO₂ per megajoule drivstoff. Her regnes alle utslipp inn, også de som kommer fra produksjonen av råvarer, drivstoff og transport. Dette tallet kan ikke sammenliknes med bilprodusentenes egne CO₂-utslippstall slik de framgår i bilenes typegodkjenning.
• råvareuttak som ikke er i konflikt med prinsipper om bærekraft og menneskerettigheter
• sertifisert råvare dersom råvaren kommer fra palmeolje, soya, sukkerrør eller trevirke
• råvare som ikke kommer fra kornsorter som hvete, mais eller ris
• at drivstoffet oppfyller aktuelle standarder for å sikre kvaliteten
• lavt energiforbruk gjennom hele drivstoffets livsløp

6. Hvilke produkter finnes på markedet i dag, og hvilke av disse kan bli svanemerkede?

• På det nordiske markedet er bioetanol i dag den vanligste typen biodrivstoff. Bioetanol er stort sett basert på sukkerrør fra Brasil.
• Biodiesel blir mer og mer vanlig. Det meste av biodieselen på det nordiske markedet er basert på raps, fiskeavfall og animalsk fett.
• Flere kommuner satser også på produksjon av biogass fra for eksempel husholdningsavfall.

Mange produsenter arbeider nå med å utvikle ulike typer biodrivstoff. Disse produktene omfatter for eksempel biodiesel med ulike blandingsforhold og fra mange forskjellige råvarer. Alle de ovenfor nevnte typene drivstoff kan søke om svanemerking gitt at de oppfyller Svanens krav om minimum en tredel fornybar råvare. For at drivstoffet skal bli svanemerket, må det imidlertid oppfylle samtlige miljøkrav for svanemerket drivstoff.

Miljømerking utelukker således ingen råvarer fra å inngå i svanemerket drivstoff så lenge de er fornybare. Men for at drivstoffet skal kunne få Svanen må råvaren og framstillingsprosessen være så energioptimal som mulig.

7. Kan etanol svanemerkes?
Leverandører av etanol kan søke om svanemerking gitt at drivstoffet oppfyller Svanens krav om minimum en tredel fornybar råvare og dersom råvaren er blant de råvarene som Svanen aksepterer. For at drivstoffet skal bli svanemerket, må det imidlertid oppfylle samtlige miljøkrav for svanemerket drivstoff.

8. Kan palmeolje brukes i svanemerket drivstoff?
Ja. Palmeolje kan brukes i svanemerket drivstoff dersom råvaren er sertifisert.

9. Hvorfor er et svanemerket drivstoff bedre for miljøet?
Et svanemerket drivstoff oppfyller Nordisk Miljømerkings krav som baserer seg på å redusere miljøbelastningen i hele produktets levetid. Drivstoffet vil ha færre negative klimaeffekter enn tradisjonelt drivstoff på grunn av Svanens krav om minimum en tredel fornybar råvare. Kravet om lavest mulig CO₂-utslipp gjennom hele produktets levetid, vil sikre drivstoff med lavere miljøbelastning enn drivstoff som ikke kan dokumentere lave utslipp.

10. Gir svanemerket drivstoff mindre utslipp av klimagasser?
Ja. Utslipp fra veitrafikk står i Norge for 20 prosent av de totale CO₂-utslippene. Nordisk Miljømerking har som mål at svanemerket drivstoff skal ha et betydelig lavere CO₂-utslipp enn tradisjonell bensin og diesel. Bruk av svanemerket drivstoff vil bidra til reduserte klimagassutslipp.

11. Felles det regnskog for å lage svanemerket drivstoff?
Nordisk Miljømerking stiller krav om sertifisert råvare fra trevirke. Leverandøren skal gjøre rede for råvarenes opprinnelse. Og Nordisk Miljømerking har også et såkalt oppfangingskrav som innebærer at produsenten av svanemerket drivstoff skal arbeide for og sikre at råvarene ikke kommer fra miljøer med høy biologisk eller sosial verneverdi. I tillegg stilles det også krav til at råvaren må komme fra plantasjer som er etablert før 2005. Det pågår internasjonalt omfattende arbeid med å kunne tilby sikker sertifisering av råvarer til bioenergiformål.

12. Vil produksjon av svanemerket drivstoff true regnskog og andre verneverdige naturressurser?
Nordisk Miljømerking stiller krav om sertifisert trevirke. Leverandøren skal gjøre rede for råvarenes opprinnelse. Nordisk Miljømerking har også et såkalt oppfangingskrav som får lisens til å levere svanemerket drivstoff, skal arbeide for å sikre at råvarer til miljømerkede produkter ikke kommer fra miljøer med høy biologisk eller sosial verdi.
Det pågår internasjonalt omfattende arbeid med å kunne tilby sikker sertifisering av råvarer til bioenergiformål.

13. Truer produksjonen av svanemerket drivstoff matsikkerheten?
Matmangel i deler av verden i dag handler først og fremst om fordelingen av ressurser. Derfor kan vi ikke si at det å bruke matplanter som mais, raps eller sukker til drivstoff, automatisk truer lokal eller global mattilførsel.

Nordisk Miljømerkingsnemnd har vedtatt å kreve sertifisering for palmeolje, soya, sukkerrør og treråvare. Korn som mais, hvete eller ris kan ikke inngå som råvare i svanemerket drivstoff.

Totalt sett kan man se det slik at utnytting av planter til drivstoff vil være med på å dempe den globale klimabelastningen dersom biodrivstoff erstatter drivstoff basert på fossile energikilder. Begrensning av menneskets påvirkning på klimaet vil være viktig for å sikre et klima som gjør det mulig å produsere tilstrekkelig mat.

Mange har koplet svingninger i prisene på landbruksprodukter til en økt bruk av slike produkter til energiformål. Dette må ses i en større sammenheng, da feilslåtte avlinger er en langt viktigere årsak til redusert produksjon av matplanter.

14. Hvor stor andel av miljøbelastningene knyttet til drivstoff skyldes transport av råvarer?
Data som Nordisk Miljømerking har innhentet, viser at transport av råvarer og ferdig drivstoff kun utgjør en liten andel av den totale miljøbelastningen knyttet til drivstoff. Drivstoff transporteres energieffektivt på for eksempel tankskip. Dette er mer energieffektivt enn å transportere med tankbil over lange strekninger.

15. Har svanemerket drivstoff lavere kvalitet enn bensin eller diesel?
Nei. Ett av kravene som Nordisk Miljømerking stiller, er at at drivstoffet oppfyller aktuelle standarder for å sikre kvaliteten.

16. Kommer alle bensinstasjoner til å selge svanemerket drivstoff?
Bensinstasjoner som representerer drivstoffprodusenter som tilbyr svanemerket drivstoff, vil kunne selge dette.

17. Kan alle biler kjøre på svanemerket drivstoff?
Hvilke drivstoffvarianter som egner seg for de ulike bilmerkene og -modellene, avhenger av hvilken standard på drivstoffet som den aktuelle bilen krever.

18. Blir svanemerket drivstoff dyrere enn drivstoff som ikke er svanemerket?
Prisene på drivstoff avhenger av råvareprisene og leverandørenes prispolitikk. Myndigheter i de enkelte land kan velge å gjøre svanemerket drivstoff prisgunstigere. Dette gjør for eksempel svenske myndigheter med drivstoffet E85.

19. Når vil det være mulig å søke om svanemerket for drivstoff?
Miljøkravene til svanemerket drivstoff forventes å være vedtatt sommeren 2008. Da vil det være mulig å søke om svanemerking av drivstoff.

20. Hva vil det koste å svanemerke et drivstoff?
Hos Nordisk Miljømerking betaler drivstoffleverandøren en fastsatt avgift for søknadsbehandlingen. Deretter betales en årlig avgift som beregnes med utgangspunkt i omsetningen av det aktuelle produktet - med en fastsatt maksimumsavgift. De konkrete lisensavgiftene for svanemerket drivstoff vil blir fastsatt i forbindelse med vedtak av miljøkravene.

21. Hvor snart blir det mulig å kjøpe svanemerket drivstoff?
Miljøkravene til svanemerket drivstoff forventes å være vedtatt sommeren 2008. Da vil det være mulig å søke om svanemerking av drivstoff.

Hvorfor måler Nordisk Miljømerking utslipp av klimagasser og energiforbruk for henholdsvis én kilometer og 100 kilometer?
Når man regner miljøbelastninger per kilometer i stedet for per energiinnhold i drivstoffet, tar man også høyde for hvor godt bilen utnytter energien som er lagret i drivstoffet. Biler som kan tankes med bensin og/eller etanol bruker jevnt over mer energi for å kjøre en distanse enn biler som kan tankes med diesel- og biodiesel gjør. På den annen side avhenger ikke bare drivstofforbruket av hva bilen tankes med. Også bilens motor og bilens kjøremønster er av stor betydning. For å beregne utslipp av klimagasser og energiforbruk per kilometer tas det derfor utgangspunkt i en gjennomsnittsbil med et gjennomsnittlig kjøremønster. Det finnes data for hvor mye slike biler bruker av drivstoff for å kjøre en viss distanse. Det som er viktig når man skal regne utslipp av klimagasser og energiforbruk per kilometer for ulike drivstoff, er at alle beregninger gjøres med utgangspunkt i samme bil. Det spiller ingen rolle om man da måler på en Porsche Cayenne eller en Fiat Punto - så lenge det regnes på samme biltype.

Hvilke typer drivstoff selges på bensinstasjoner i Norge i dag?
Bensinstasjoner i Norge selger i dag mest vanlig diesel og bensin. Men stadig flere stasjoner gir kundene tilbud om å kjøpe diesel innblandet noen prosent biodiesel - såkalt lavinnblanding. Noen stasjoner selger også E-85, og antallet stasjoner som selger dette drivstoffet, vil trolig øke kraftig i tiden som kommer. E-85 er etanol laget fra brasilianske sukkerrør.

drivstoff

Nordisk Miljømerking har foreslått omfattende krav til svanemerket drivstoff
HØRINGSFRIST: 28. JANUAR
Les mer

I midten av november legges Miljømerkings forslag om svanemerking av drivstoff fram.
Les mer