Grønn skolestart

skolejente
Tenk grønt når du pakker skolesekken.
Tekst

Mandag står 614 334 elever i skolegårdene landet over, klare for et nytt skoleår. I sekken ligger både pennal, skrivepapir og matpakke. Her kan du gjøre gode miljøvalg for barnet ditt.

Skrivesaker

Førsteklassingens kråketær vil med tiden bli til langt skjønnere ­ – men kanskje litt mindre sjarmerende skrift. På veien dit trengs det gode skrivesaker. I tusj, blekk og blyantbly kan det være skadelige løsemidler, tungmetaller og andre helsefarlige stoffer. Dette er giftige stoffer som kan skade nervesystemet og indre organer, og som kan øke risikoen for å utvikle kreft. Kommer stoffene ut i naturen, oppfører de seg som miljøgifter flest: De brytes svært sakte ned og hoper seg opp i kroppene til dyr og mennesker.  Den enkleste måten å unngå slike stoffer på, er å se etter tusjer og penner med det offisielle norske miljømerket Svanen på.

Papir

Skrivepapir, kladdebøker og tegneblokker er en naturlig del av skolehverdagen. De største miljøutfordringene med skrivepapir handler om treet papiret er laget av og energien som er brukt for å koke tremassen slik at man kan lage papir av det.

Skogen er en viktig ressurs vi må ta vare på. Den gir oss trevirke vi kan lage papir, møbler og andre treprodukter av, den lagrer CO2, og den er en uvurderlig arena for rekreasjon og fine naturopplevelser. Det finnes mange ulike skriveblokker og -bøker med svanemerket på. Da vet du at papiret er laget på en måte som verken har brukt unødvendig mye energi, som ikke er klorbleket og som ikke har bidratt til å utarme skogen.

Du kan finne slike papirvarer i bokhandelen, mens skolen og kommunen din kan velge å kjøpe inn miljøvennlig papir fra profesjonelle tilbydere. Dem er det mange av!

Matpapir

Matpapir skal være tett. Fettet i maten skal ikke gjøre det mykt og klissete, eller sette flekker på det andre som ligger i sekken. Mange produsenter bruker krom- og fluorstoffer for å oppnå denne effekten. Fluorkarbon har nemlig den egenskapen at det får vann til å prelle av. Derfor er det populært å bruke i allværsjakker, skismøring og altså matpapir.

Nedsida er at fluor brytes veldig sakte ned i naturen og at det hoper seg opp i dyr og mennesker i næringskjeden. Fluorkarboner kan føre til bl.a. overvekt, kreft og hormonforstyrrelser. Pakker du inn brødskivene i svanemerket matpapir, er du imidlertid trygg: Matpapiret med Norges offisielle miljømerke på inneholder ingen fluorstoffer.

Hvorfor er det viktig hva du velger?

Er du usikker på om dine hverdagsvalg har betydning? Spiller det noen rolle hva du plukker med deg fra matpapirhylla på super’n? Det er lett å tenke sånn. Og glemme hvor mange hverdagsvalg du tar i løpet av en dag, ei uke, et år, et liv. Og hvor mange vi er som tar akkurat de samme valgene. År ut og år inn.

Høsten 2012 går 614 334 elever på barne- og ungdomsskoler i Norge.  Ikke alle pakker maten i matpapir, men hvis de gjorde det, ville norske skolebarn brukt 3 686 ruller matpapir hver dag. I løpet av skoleårets 190 dager ville det gått med 700 340 ruller matpapir. Bare i grunnskolen. På ett skoleår.

I dette perspektivet er det enklere å se at det faktisk betyr mye hvilke stoffer papiret er satt inn med, hvor mye energi som er brukt til å lage det, eller hvor trærne papiret er laget av en gang stod. Se det store i det lille du gjør.

God grønn skolestart.

Kommenter saken
kommentarer