Byggebransjen trenger miljødugnad

Byggebransjen trenger miljødugnad
Byggebransjen følger ikke opp miljøregelverk, mange av aktørene kjenner ikke en gang til regelverket. Kontroller gjort av Miljødirektoratet viser ingen forbedring fra 2009 til 2015.
Tekst FotoDragonImages

Denne kronikken ble publisert på bygg.no 28. oktober 2015

Byggebransjen er Norges største næring i antall bedrifter og nest størst i sysselsetting. Miljøbelastningene er tilsvarende store: Næringen står for en tredel av energiforbruket (om en ser på byggets livsløp fra produksjon av materialer og energi til forbruk i drift og avhending) og en tredel av avfallet det norske samfunnet produserer, og de er storforbrukere av produkter med miljøgifter. I 2012 ble det registrert et forbruk på 150 tonn prioriterte miljøgifter i byggebransjen og forbruket økte med 25 prosent mellom 2010 og 2012. Hva skal til for å få byggebransjen til å ta miljøansvar? Hvem skal sikre at det benyttes miljøprodukter ute på byggeplass, at miljøkrav ikke bare blir fine ord hos byggherrer og entreprenører?

Miljødirektoratet kontrollerte i 2015 importører og forhandlere innen byggebransjen. Resultatene var nedslående: De aller fleste kjenner ikke det relevante regelverket, og man fant brudd på miljøregelverket i 24 av 25 bedrifter.

Miljørådgiver Lars Petter Bingh hos Statsbygg bekrefter at i mange av byggeprosjektene, særlig de mindre, er det vanskelig å gjenfinne miljøproduktene på byggeplass

«Utskifting av miljø- og helsefarlige stoffer er fortsatt en utfordring. Selv om vi i Statsbygg har stilt krav til entreprenører og andre leverandører finner vi ikke alltid miljøløsningene igjen ute på byggeplass. I mange prosjekter har vi opplevd at det mangler oversikt over hvilken miljørisiko produktene som er benyttet har. I andre tilfeller er de gode alternativene valgt og reglene fulgt til punkt og prikke.»

Myndighetene har en viktig rolle: For det første bør offentlige byggherrer og innkjøpere stille ambisiøse miljøkrav når de bestiller nye bygg og prosjekter. TEK 10 er svært tydelig på at det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer samt at produktkontrolloven §3a pålegger bransjeaktørene substitusjon av farlige stoffer. Strenge innkjøpskrav gjør fellesskapets bygninger sunnere, og gjør det mer lønnsomt for produsentene å fase miljøgiftene ut av produktene sine. Slik får vi markedet til å fungere til miljøets og vårt alles beste.

Dernest bør Direktoratet for byggkvalitet forsterke innsatsen mot byggeaktørene, slik at kunnskapen om de kjemiske farene i byggevarene og om det aktuelle regelverket blir høyere. Miljødirektoratets kontroller viser at det er et stort behov for mer kompetanse i bransjen på dette området.

Miljødirektoratet bør på sin side få ressurser til å gjennomføre flere tilsyn, og brudd på regelverket bør få strenge reaksjoner.

Miljømerking mener alle disse tiltakene hører naturlig hjemme i den kommende handlingsplanen for en giftfri hverdag, som Klima- og miljødepartementet etter sigende vil legge fram i løpet av året.

Bransjeaktørene har en like viktig del av ansvaret for at situasjonen i byggebransjen skal bedre seg: De må kreve miljøgiftfrie produkter av sine underleverandører, og øke kunnskapen om miljø og substitusjonsplikten hos disse.

Også merkings- og sertifiseringsaktørene bør styrke sin innsats. Det er gode tilløp innenfor frivillige systemer og muligheter innen offentlige innkjøp. Sertifiseringer som BREEAM, FSC og svanemerking kan supplere myndighetenes innsats og sette markedskreftene i sving. Det finnes omkring tusen svanemerkede byggevarer i det norske markedet, cirka tre hundre byggevarer er miljøkartlagt med miljøvaredeklarasjoner (EPD), et større antall trebaserte varer er FSC/PEFC merket, og cirka 170 BREEAM prosjekter er igangsatt. Et nytt EU-direktiv åpner for at offentlige innkjøpere fra april neste år kan benytte miljømerking og miljøsertifisering i anbudsprosessene. De kan da kreve at leveransen skal være miljøsertifisert av en seriøs tredjepart. Dette vil gjøre det utrolig mye enklere for byggherrer, entreprenører, innkjøpere og leverandører å forbedre bransjens miljøprestasjon.

Så hvordan gjør vi byggebransjen grønnere? Markedskrefter og myndigheter i samarbeid er selvfølgelig svaret. I god norsk ånd. La oss bygge!

Kommenter saken
kommentarer