Falsk trygghet med fluorforbud

Falsk trygghet med fluorforbud
Mange organiske fluorstoffer er miljøgifter. Det betyr at de er giftige, og at de brytes svært sakte ned i naturen eller i kroppen vår.
Tekst

Denne teksten ble publisert på Aftenposten Viten 9. oktober 2015.

Norske myndigheters forbud mot fluorstoffet PFOA får nå støtte fra EU. Det gleder oss, men forbudet gir forbrukerne falsk trygghet: Vi er fremdeles omgitt av PFOAs nære slektninger – stoffer som har en litt annen molekylstruktur, men som kan ha mange av de samme skadelige effektene. Store deler av Norges befolkning kler seg i klær som skader naturen når de skal ut og nyte den. PFOA-forbudet holder ikke vann.

Når regnet høljer ned trekker vi på oss klær som holder vannet ute. Men også inne i regnklærne kan det bli vått. Derfor har vi vent oss til at de skal være tette utenfra og inn, men åpne innenfra og ut – slik at fukt fra kroppen vår slipper ut. Dette oppnår produsentene blant annet ved å belegge regntøyet eller allværsjakka med fluorstoffer.

Fluor i hverdagen

De perfluorerte organiske fluorstoffene (PFAS) har mange gode egenskaper. De får vann og fett til å prelle av, og derfor er de ofte en viktig bestanddel i regntøy, allværsjakker og impregneringsspray. På kjøkkenet finner du dem i teflon og andre «non-stick»-belegg i stekepanner og kokekar. Maten vår kommer også ofte i kontakt med fluorstoffer, via bakepapir og annen emballasje. Blir et produkt omtalt som «flekk-avvisende», «vanntett» og «non-stick» kan du mistenke at her er det organiske fluorstoffer. 

Miljøgift – skader helse og natur

Mange organiske fluorstoffer er miljøgifter. Det betyr at de er giftige, og at de brytes svært sakte ned i naturen eller i kroppen vår, der de lagres. Det er påvist at de «dunster» ut i lufta under bruk. Både produksjonsstedet, hjemmet ditt der du bruker produktet og natur langt fra folk påvirkes av fluorstoffene. Overvåkningsprogrammet «Miljøgifter i store innsjøer» som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomfører på oppdrag fra Miljødirektoratet, dokumenterte nylig at også i den avsidesliggende innsjøen Femunden er det fluorstoffer i fisken.

Fra mat og jord er veien kort inn i menneskekroppen, der de organiske fluorstoffene kan øke kolesterolet, svekke immunforsvaret, gi økt risiko for kreft, nedsatt sædkvalitet, hormon­forstyrrelser og fedme. De kan redusere forplantningsevnen, og overføres fra mor til barn i fosterlivet og via morsmelk.

EUs kjemikaliebyrå (ECHA) støtter norsk forbud mot PFOA

Norske myndigheter innførte i 2014 et nasjonalt forbud mot én gruppe fluorstoffer. Dette innebar at det ble forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler, gulvtepper og andre belagte forbrukerprodukter som inneholdt stoffet perfluoroktansyre (PFOA). Matemballasje ble unntatt fra forbudet, til tross for at det er dokumentert at fluorstoffene lekker over i maten fra emballasjen. 15. september i år offentliggjorde det europeiske kjemikaliebyrået ECHA at de støtter Tysklands og Norges forbud mot PFOA.

Mislykket utfasing

Norges forbud til tross, det ble ikke noen krise i produksjonen av allværsjakker og stekepanner. Produsentene har i stigende grad byttet ut PFOA med andre organiske fluorforbindelser. Slike stoffer kan være litt mindre giftige, men det er dårlig dokumentert hvilke effekter de har. Sannsynligvis har de mange av de samme negative effektene som PFOA. Og for å oppnå samme vann- og fettavstøtende effekt må man bruke større mengder av alternativene. Dermed kan mye av vinninga gå opp i spinninga.

Vi støtter norske og europeiske myndigheter i bestrebelsene for å redusere bruken av skadelige kjemikalier. Men skal vi for alvor kvitte oss med de organiske fluorstoffene, må vi ta et helhetsgrep: Inkludere alle stoffene i den kjemiske gruppen og utradere dem gjennom hele produksjonsprosessen ­– også i råvarefasen. Sett i lys av dette, gir et forbud mot PFOA alene i sluttproduktet bare en svært begrenset sikkerhet for forbrukerne.

Svanemerket – det offisielle, nordiske miljømerket – har forbudt alle organiske fluorstoffer i bakepapir siden 2003, og det er heller ikke tillatt å bruke dem i tekstiler eller en lang rekke andre svanemerkete produkter. Produsentene av svanemerket bakepapir har funnet gode erstatninger for fluorstoffene, mens svært få produsenter av allværsjakker og annet friluftsutstyr foreløpig har evnet eller villet lage produkter uten disse stoffene. Det skal sies at Svanemerkets krav til tekstiler omfatter mye mer enn bare fluorstoffer, så vi kan ikke hevde at dette er den eneste grunnen til at ingen produsenter av uteklær har svanemerket varene sine, men konsekvensen er uansett at store deler av Norges befolkning kler seg i klær som skader naturen når de skal ut og nyte den.

Veien mot en giftfri hverdag

Fluorstoffene som omgir oss er bare et av mange eksempler på at det moderne, vestlige forbrukersamfunnet på mange måter er et kjemisk eksperiment. Vi er omgitt av kjemikalier hele dagen, hver dag, hele livet fra før vi er født. Hva er den samlede virkningen på lang sikt?

I januar fikk regjeringen i oppdrag fra Stortinget å lage en handlingsplan for hvordan vi kan få en giftfri hverdag. Handlingsplanen lar vente på seg, men er viktigere enn noensinne. Vi er spente på hvilke verktøy regjeringen vil bruke for å begrense uønsket kjemikaliebruk.

 

Referanser

Miljøgifter i store norske innsjøer, 2014, Miljødirektoratet 2015

RAC concludes on PFOA restriction, EUs kjemikaliebyrå ECHAs komité for risikovurdering (Risk Assessment Commitee) 2015

Short-chain Polyfluoroalkyl Substances (PFAS), A literature review of information on human health effects and environmental fate and effect aspects of short-chain PFAS, Environmental project No. 1707, The Danish Environmental Protection Agency, 2015

Alternatives to perfluoroalkyl and polyfluoroalkyl substances (PFAS) in textiles.  Survey of chemical substances in consumer products No. 137, The Danish Environmental Protection Agency, 2015

Kortlægning af kemiske stoffer i forbrugerprodukter nr. 136, 2015; Polyfluoralkylforbindelser (PFAS) i tekstiler til børn», Miljø- og Fødevareministeriet, Miljøstyrelsen Danmark

PFOS, PFOA og andre perfluorerte forbindelser, Miljøstatus 2015