Brannsikkerhet og flammehemmende kjemikalier

Flammehemmere
De kommende brannkravene til stoppede møbler, madrasser og innredningstekstiler må ikke åpne for økt bruk av uønskede flammehemmende kjemikalier. Mange av stoffene som brukes er miljøgifter, som kan gjøre ubotelig skade på alt liv i lang tid framover.
Tekst

Brann er dramatisk og skremmende. Det har vi sett både i Lærdal, Flatanger og på Frøya. Vi frykter og vil sikre oss mot brann. Med rette. Men økt bruk av halogenerte flammehemmende kjemikalier er ikke svaret. Mange av disse er miljøgifter som det er svært viktig å unngå. Miljømerking, som forvalter det offisielle nordiske miljømerket Svanen, har forbudt halogenerte flammehemmere i relevante forbrukerprodukter i over 10 år.

Et av vår tids største miljøproblemer

Miljøgifter er, som navnet tilsier, giftige. De kan skade forplantningsevnen, arvestoffet, nervesystemet eller være kreftfremkallende. De lagrer seg i levende vev, og jo lenger opp i næringskjedene vi kommer, jo høyere blir konsentrasjonen.

Når stoffene kommer ut i naturen, spres de lett med vind og vann over store avstander. På våre breddegrader er luft- og havstrømmene slik at mye havner i Arktis. Effekten av miljøgifter i naturen er langvarig, for de brytes svært langsomt ned. Har miljøgiftene først kommet inn i kretsløpet, er de nesten umulig å bli kvitt.

Miljømerking mener at kampen mot miljøgifter er en av vår tids aller største utfordringer. Fordi de negative effektene på alt liv er så store, må vi kutte ut å bruke dem overalt der vi kan.

Miljøgiftsutvalget, ledet av Ketil Hylland, kom med sine anbefalinger til den daværende regjeringen i 2010. Et av rådene var å fase ut miljøgiftene fra norske produkter innen 2020. Miljømerking har flere ganger etterlyst konkret oppfølging av utvalgets rapport. Vi oppfordrer Direktoratet for Brann- og eksplosjonsvern (DSB), som skal lage de nye brannkravene, om å ta Miljøgiftutvalgets anbefalinger med i betraktningen.

En flammehemmet hverdag

Det finnes flere ulike typer flammehemmere. Halogenerte flammehemmere finnes i datamaskiner og annen elektronikk, i gardiner og møbelstoff og i stoppen på møbler eller i madrasser. Det blir brukt store mengder på verdensbasis: I USA, Europa og Asia ble det omsatt 1,8 millioner tonn flamme­hemmere i 2007.

USA og Storbritannia har lenge brukt store mengder flammehemmere (halogenerte inkludert) fordi brannforskriftene har stilt strenge krav til at møbler og madrasser skal tåle direkte ild uten å ta fyr. I USA finner vi høye nivå av flammehemmere i blodet til innbyggerne. Også da vi testet blodet til Julie Brodtkorb, Agnes Kittelsen, Siri Kalvig og Liv Grete Skjelbreid i 2012, fant vi bromerte flammehemmere i blodet til alle sammen.

Mengdene var ikke så store i vårt tilfelle, men de minner oss på at det er viktig hva tingene omkring oss er laget av. Hvis du lever til du er 80 år, vil du sove i 26 av dem. Derfor er det viktig hva som er i madrassen du ligger og puster ned i. Stoffene som er i den, kan du både få i deg via hud og pust, eller via husstøv som er i rommet ditt.

Farligere branner

Halogenerte flammehemmere hemmer virkelig flammene. Men når det først brenner voldsomt, da brenner alt. Også disse kjemikaliene.

Det trengs mer forskning på hvilke avgasser som oppstår under en brann. Noen forskere har funnet en betydelig økning av karbon­dioksid, røyk og sot i avgassene når produkter med halogenerte flammehemmere brenner. Andre undersøkelser har vist at den svært giftige gassen hydrogencyanid oppstår når et produkt med halogenerte flammehemmere brenner. Dette kommer i tillegg til at skumgummi eller polyuretan i seg selv kan avgi hydrogencyanid ved brann.  

Når vi vet at de fleste dødsfall og alvorlige skader i brann først og fremst skyldes giftige avgasser, er det viktig å veie denne risikoen opp mot de branntekniske tiltakene.

Nye brannkrav

Når DSB legger ut de nye brannkravene til høring, vil Miljømerking svare på de områdene der vi har fagkunnskap. Bruk av flammehemmere er eksempel på et slikt område.

En utvidet branntest for møbler og innredninger vil kunne føre til økt bruk av skadelige flammehemmende midler selv om det finnes mindre skadelige alternativer. Hva man velger avhenger av krav til brannhemmende effektivitet og av hvordan stoffene påvirker produktet kvalitativt. De halogenerte flammehemmerne velges ofte fremfor mindre skadelige uorganiske flammehemmende midler.

Norske myndigheter har vært ledende i å begrense bruken av de mest skadelige flammehemmerne. California hadde tidligere strenge krav til branntester, på linje med britiske myndigheter. Dette har de imidlertid gått bort fra nå. Årsaken er bekymring for den økte bruken av skadelige flammehemmende midler.

Vi er bekymret for at utvidede branntester i Norge kan åpne for økt bruk av halogenerte flammehemmere, og oppfordrer DSB til å gjøre grundige og helhetlige undersøkelser rundt effekter for helse- og miljø for alle tiltakene de vil foreslå.

Kommenter saken
kommentarer