Miljøinformasjon er ikke det samme som høy miljøprestasjon

Miljøinformasjon er ikke det samme som høy miljøprestasjon
Norsk Industri utfordrer Svanemerket ved å satse på sin egen miljødeklarasjon (EPD). NHO etterlyser veiledning og ønsker at EPD skal likestilles med Svanemerket og andre miljømerker av samme type.
Tekst

Men miljødeklarasjoner er noe helt annet. Der Svanemerket er en garanti for høy miljøprestasjon, gir EPD bare beskrivende miljøinformasjon om produktet. Derfor er det ikke et like effektivt verktøy for å fremme hensyn til miljø for offentlige innkjøpere.

Både Norsk Industri og NHO er positive til det nye regelverket og ser heldigvis at det er nødvendig å stille krav til miljø, men de etterlyser altså veiledning. Det finnes flere tolkningsdokumenter og veiledninger om bruk av miljømerker i henhold til de nye forskriftene. Det er ikke dermed sagt at alt er klart som glass, men innkjøpere er ikke overlatt helt til seg selv når de skal stille miljøkrav i dag. Setter man seg litt inn i ulike typer av miljømerker vil man fort forstå at miljødeklarasjonen EPD ikke er det samme som miljømerker type 1.

Ulike typer

Svanemerket, det offisielle miljømerket i Norden, er et type 1 miljømerke i henhold til den internasjonale standarden ISO 14024. Svanemerket er en garanti for at produktet tilfredsstiller miljøkrav som dekker hele produktets livssyklus og alle relevante miljøproblemer som kan oppstå underveis. Merket dokumenterer i så måte høy miljøprestasjon.

En miljødeklarasjon som en EPD er en type 3 deklarasjon i henhold til den internasjonale standarden ISO 14025. Det er et dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert måte. Oppsummeringen av ulike miljøfaktorer er ingen garanti for at produktet er et prima miljøvalg. Produkter med en EPD kan være ypperlige miljøprodukter – men også svært miljøbelastende varer kan få en miljødeklarasjon.

Veiledning fra EU

Norges lover og forskrifter på området baserer seg på EU-direktiv. Vi kan altså ikke tolke og ha en annen praksis enn resten av Europa. EU Kommisjonen lanserte allerede i 2016 «Buying Green Handbook». Den omtaler blant annet ulike typer av miljømerker som kan være verdifulle i et «Green Public Procurement» (GPP) perspektiv. Type 1 miljømerker trekkes frem som de mest brukte miljømerkene eksemplifisert med EU Ecolabel, der Blaue Engel og Svanemerket. Miljødeklarasjoner blir ikke nevnt.

Veilederen slår videre fast at de fleste type 1 miljømerker vil oppfylle vilkårene for å kunne bli etterspurt som merkeordning (§ 15-3 a-e i Forskrift for offentlige anskaffelser). Andel miljømerkede innkjøp (type 1) innenfor konkrete produktgrupper trekkes også frem som en måte for offentlige virksomheter å sette GPP-mål. Håndboken inneholder også «best practice case» med bruk av type 1 miljømerker i anskaffelser. Konkret for produktgruppen møbler har EU også utviklet og utgitt «Green Public Procurement criteria». Her understrekes det at det er viktig å markere muligheten for tilbydere å gi verifisering i form av EU Ecolabel eller at annet tilsvarende type 1 miljømerke.

Nordiske og norske veiledere

I Norden har Nordisk Ministerråd som en av fire innsatsområder for «Green growth through public procurement» hatt et prosjekt som har resultert i tolkningsdokumentet «How to use environmental management systems and ecolabels in EU tenders». I Norge lanserte Miljømerking i mars en veileder til bruk av bærekraftsmerker i offentlige innkjøp sammen med Debio som drifter Ø-merket, Stiftelsen Fairtrade, Stiftelsen Miljøfyrtårn, og med bistand fra advokat Robert Myhre. Denne avklarer regelverket og hvordan merker og styringssystemer kan benyttes i ulike faser av innkjøpsprosessen, med konkrete forslag til formuleringer i konkurransegrunnlag.

Retten til å levere noe annet enn det som etterspørres

Regelverket fremstår klart nok til at flere toneangivende offentlige virksomheter nå eksplisitt etterspør miljømerkede leveranser. Sykehusinnkjøp, Statsbygg Eiendomsavdeling, og København kommune er eksempler på virksomheter som utnytter handlingsrommet.  NHO og norsk industri sier leverandører blir frustrert fordi de opplever at gode ordninger blir valgt bort eller ikke gitt uttelling. Vi kan forstå at dette kan skape frustrasjon, men vi tror problemet bunner i valget om å satse på noe annet enn det som faktisk etterspørres av markedet.

Forenkle for innkjøper

Innkjøperens hverdag blir definitivt ikke lettere når leverandørene velger å satse på å levere annen dokumentasjon enn det som blir etterspurt. Som innkjøpssjefen i Kristiansund kommune påpeker har de færreste innkjøpere detaljkunnskap om miljøkrav. I motsetning til for type 1 miljømerker krever det spisskompetanse å få nytte av en EPD og spesielt å kunne bedømme hva denne sier om miljøprestasjon. Enda verre blir det når dagens EPD’er er svært kompliserte å sammenlikne selv for en miljøekspert.

Snakker NHO og Norsk industri for hele industrien?

Miljømerking stiller seg undrende til antydningen om at møbelindustrien har valgt å satse på EPD i stedet for Svanemerket. Det er en rekke leverandører som har valgt å miljømerke sine møbler. Svanemerket, som er det mest kjente og utbredte type 1 merket i Norge, har sertifisert 353 møbler og innredninger innenfor det profesjonelle markedet fra 25 forskjellige lisensinnehavere. Fem av disse er norske, de andre er svenske og finske. På EPD-Norge sin nettside er 116 møbelartikler fra 7 leverandører listet. To av disse leverandørene har også svanemerkede produkter.

Skal det grønne skiftet skyte fart, og både produksjon, forbruk og innkjøp bli mindre miljøbelastende, er det svært viktig at offentlige innkjøpere stiller ambisiøse miljøkrav. Type 1 miljømerker er det beste verktøyet for enklere og mer effektive innkjøpsprosesser der produktenes reelle miljøprestasjon blir utslagsgivende.

 

Anita Winsnes
Direktør i Miljømerking Norge

 

Denne teksten ble først publisert på Anbud365.