Spørsmål og svar om svanemerkede investeringsfond

Spørsmål og svar om svanemerkede investeringsfond
Vil du investere sparepengene i miljø og en bærekraftig fremtid? Da er et svanemerket investeringsfond noe for deg. Hva er et svanemerket fond? Og hvilke krav stiller vi? Det kan du finne svar på her.
Tekst FotoGetty Images/gustavofrazao

Hvilke fond kan svanemerkes?

Hvilke fond kan ikke svanemerkes?

ESG-analyser

Er svanemerkede fond fossilfrie?

Etikk og lovlydighet

 

Hva er et svanemerket fond?

Et svanemerket fond gjør det enklere å investere sparepenger og annen kapital i miljø og bærekraft. Et slik fond har klare kriterier for hvilke selskap og bransjer det kan investere i, og hvilke som ikke er bærekraftige nok. Fondet må være forvaltet på en åpen måte, og aktivt prøve å påvirke selskapene det har investert i til å bli enda mer bærekraftige.

Hvorfor svanemerker vi investeringsfond?

Forbruket vårt og måten vi produserer på er ikke bærekraftig. Ulike investeringsfond rår over mye kapital verden over, og de har stort potensial for å påvirke næringslivet i bærekraftig retning. Det svanemerkede investeringsfondet skal være et miljømerket alternativ både for vanlige sparere og profesjonelle investorer.

Svanemerket ble opprettet for å gi troverdig miljøinformasjon om produkter. Nå etterspør både forbrukere og investorer uavhengig vurdering av investeringsfond med bærekraftsprofil. Derfor tar Svanemerket, Nordens offisielle miljømerke, den rollen. Bak Svanemerket står Miljømerking Norge, som driver på oppdrag av norske myndigheter og arbeider på non-profit-basis.

Påvirker Svanemerkets krav hva slags avkastning fondet får?

Nei, Svanemerket har ingen krav koblet til avkastning eller risiko.

Hvilke selskap skal kunne være med i et svanemerket fond?

For at fondet skal kunne bli godkjent, må det inneholde selskap som aktivt arbeider med bærekraft. For et svanemerket fond innebærer dette at:

  • 90 % av fondets direkte innehav skal ha gjennomgått en Environmental Social Governance-analyse (ESG-analyse).
  • Minst 50 % av fondets innehav skal være investeringer i selskaper som har fått en høy score på ESG.
  • Investeringer i grønne bransjer premieres, for eksempel fornybar energi, vannrensing etc.

Se detaljer om alle inkluderingskrav i kriteriedokumentet O13, O14, P2 og P3.

Kan et indeksfond eller et indeksnært fond svanemerkes, det inneholder jo hundrevis eller tusenvis selskap?

Fond som har god dokumentasjon på at de har arbeidsmåte som gjør det mulig å etterleve kravene som Svanemerket stiller, kan klare å bli sertifisert. Et indeksfond har som mål å følge utviklingen av en sammenlignbar indeks så nært og kostnadseffektivt som mulig. Hvis man inkluderer og ekskluderer selskap på riktig måte, er det mulig å oppfylle Svanemerkets krav samtidig.

Hvilke selskaper, bransjer og land kan ikke være med i et svanemerket fond?

Å utelukke visse selskaper sender et tydelig signal om hva vi mener er bærekraftige selskaper og ikke. På denne måten kan investorer og sparere unngå å tjene penger på og støtte selskaper som ikke har en bevisst rolle til bærekraft.

Et svanemerket fond utelukker:

  • Selskaper som utvinner, foredler eller produserer energi fra kull, olje, gass og uran. Kan likevel utgjøre inntil 5 % av omsetningen.
  • Selskaper som produserer eller selger kontroversielle våpen
  • Selskaper som selger konvensjonelle våpen. Kan likevel utgjøre inntil 5 % av omsetningen.
  • Selskaper som produserer tobakk. Kan likevel utgjøre inntil 5 % av omsetningen.
  • Selskap som ikke følger internasjonale normer og konvensjoner: ILO, menneskerettigheter, grov korrupsjon og grov miljøkriminalitet
  • Statsobligasjoner fra land som rammes av EUs eller FNs finansielle sanksjoner
  • Statsobligasjoner fra land som verken har skrevet under FNs konvensjon om biologisk mangfold eller Parisavtalen
  • Statsobligasjoner fra land som vurderes som korrupte (Ligger lavere enn 70. plass på korrupsjonslisten til Transparency International)

Se detaljer om alle ekskluderingskrav i kriteriedokumentet O5-O12, P1.

Kan svanemerkede fond bare investere i bærekraftige selskaper?

Nei. Svanemerket krever ikke at alle selskapene i fondet skal drive med produkter eller tjenester som kan kategoriseres som «grønne», for eksempel selskaper som produserer solceller eller økologisk bomull. Likevel er dette noe vi premierer gjennom våre poengkrav. Et svanemerket fond er ingen garanti for at alle selskaper som er inkludert i fondet er å betrakte som bærekraftige. Gjennom stemmegiving og dialog kan det svanemerkede fondet påvirke og støtte opp under utviklingen i bærekraftig retning.

Å velge inn selskaper og virksomheter er en viktig del av fondets forvaltning. 90 % av fondets innehav skal ha gjennomgått en Environmental Social Governance-analyse. Men leder ESG-analyser nødvendigvis til bærekraftige innehav?

Våre krav om ESG-analyser vil stimulere virksomheter til å vise fram sitt gode bærekraftsarbeid slik at forvalteren skal investere i selskapet. For å kunne gjøre det, må jo selskapet agere mer bærekraftig. ESG-analysen skal oppdateres minst en gang i året.

Hvorfor er det ikke tydeligere hvilke ESG-parameter som skal avgjøre hvilke selskaper som velges inn i fondet?

Vi tror generelle krav kan gi fart til utviklingen. Da kan fondsforvalterne inkludere bærekraftige innehav i fondet, som Miljømerking senere kontrollerer. Dessuten premieres innehav av selskaper fra «grønne» bransjer som fornybar energi, energieffektivisering, økologisk dyrking med poeng. For fond er det et obligatorisk krav at de minst skal samle 6 poeng. For obligasjonsfond krever vi 5 poeng. 16 poeng er maks.

Hvorfor lar dere ikke bare selskaper med høy ESG-score være med i fondet?

Vi tror vi får større miljøgevinst når vi påvirker selskaper til å utvikle seg i mer bærekraftig retning. Hvis vi bare tok med de selskapene som allerede er «best i klassen», ville fondets investeringsunivers blitt mye mindre og risikoen økt. Der for åpner kriteriene for innehav i selskap med mindre bra ESG (50 %), og til og med selskaper uten ESG-score (15 %).

Hvem skal utføre ESG-analysen?

Enten utføres analysen av et selskap som utfører ESG-analyser, slik som MSCI, Sustainalytics, ISS, GES osv., eller så utføres den internt av fondsforvalteren selv.

Hva betyr det at et svanemerket fond skal være transparent?

Fondsforvalteren skal informere om hvilke aksjer og obligasjoner som inngår i fondet. Dette skal formidles på forvalterens nettside. Informasjonen skal oppdateres en gang per kvartal. Fondsselskapet skal minst en gang i året presentere en rapport der det svanemerkede fondets aktiviteter på bærekraftsområdet blir beskrevet. Både ekskludering, inkludering og dialog/aktivt eierskap skal beskrives i rapporten.
Detaljer om alle krav på transparens og rapportering i kriteriedokumentet O15, O16, P7 og P8.

Svanemerket stiller mange krav til hvilke selskaper og bransjer som fondet får inneholde. Hvordan får jeg som sparer vite hva fondet investerer i og hvorfor?

Svanemerket stiller krav til at fondet skal være åpnet med alle sine innehav. Fondsforvalteren skal informere på sin nettside hvilke aksjer og obligasjoner som finnes i fondet. Denne informasjonen skal oppdateres en gang i kvartalet.

Er svanemerkede fond fossilfrie?

Nei, ikke helt. Vi tror at en nulltoleranse er veldig vanskelig å opprettholde fra dag til dag, og det ville begrenset fondets investeringsunivers altfor mye. Svanemerkede fond får likevel ikke investere i selskap som får mer enn 5 % av omsetningen sin fra utvinning, raffinering eller kraftproduksjon av fossile råvarer. Dette er et strengt krav. Vår vurdering er at bare et fåtall av fondene vil klare dette kravet. 5 % er også i tråd med den grensen som den «Etiske nämden för fondmarknadsföring» setter som grense for at fondet skal kunne markedsføres som «Uten fossile investeringer».

Fondet får ha innehav i selskaper som for eksempel eier oljekilder, leter etter og prosjekterer olje og gass, eller transporterer fossile råvarer. Fondet får også ha innehav i selskap som er avhengige av fossile råvarer for å produsere varer og tjenester, for eksempel vindkraftverk, tv-apparater eller kollektivtrafikk. Ved å stille krav som gir rom for forbedring hos selskapet tror vi det kan bidra til et mer bærekraftig fondsmarked på lang sikt. Vi vil ha med oss bedrifter som er «Snart best i klassen», ikke bare dem som allerede er på topp.

Kan selskaper som utvinner kull, olje, gass og uran være med i et svanemerket fond?

Ja, i teorien kan de det, men antakelig ikke i praksis. Bare 5 % av et selskaps totale omsetning kan komme fra utvinning, raffinering eller kraftproduksjon fra kull, gass, olje eller uran. Men slik markedet er i dag, utelukker dette kravet stort sett alle som driver med noe av dette. De vil ikke klare 5 % -grensen. Men fondet kan ha innehav i selskaper som for eksempel eier oljekilder, leter etter og prosjekterer olje og gass, eller transporterer fossile råvarer. Fondet kan også ha andeler i selskaper som er avhengige av fossile råvarer for å produsere produkter og tjenester, for eksempel vindkraftverk, tv-apparater eller kollektivtrafikk.

I dag har mange fond en begrensning når det gjelder selskaper som utvinner kull. Svanemerket går et skritt lenger og utelukker også olje, gass og uran.

Kan selskaper i en omstillingsfase være med i et svanemerket fond?

Svanemerket tillater selskaper som er i ferd med å omstille til fornybare energikilder dersom de oppfyller tre strenge krav. Slike selskap kan i løpet av omstillingsperioden arbeide med utvinning, raffinering og kraftproduksjon fra kull, gass, olje og uran. De tre aktuelle kravene for slike selskaper er:

  • Minst 75 % av andelen nyinvesteringer de siste tre årene må være koblet til fornybar energi
  • Minst 50 % av omsetningen kommer fra fornybar energi de siste 1, 2 eller 3 årene
  • Maks 0,1 % av inntektene kan komme fra virksomhet knyttet til tjæresand, skiferolje, skifergass eller annen frackingvirksomhet.

Dersom alle disse tre kravene blir oppfylt, kan selskapene inngå i et svanemerket fond. Nordisk Miljømerking vurderer det slik at selskap som fyller disse vilkårene sannsynligvis er selskaper som kommer til å ha en betydelig påvirkning globalt for å stille om til fornybar energi.

Tillater Svanemerket indirekte innehav i andre fond eller investeringsselskaper?

Ja, Svanemerket tillater at fondet har indirekte innehav, men begrenser det til maks 5 % fordi slike eierforhold gjør det enklere for forvalteren å håndtere og balansere inn-og-ut-flyten i fondet og få hverdagen til å fungere. Vi er klar over at disse innehavene ofte ikke tilfredsstiller våre bærekraftskrav.

Vi håper å kunne stille krav til indirekte innehav på sikt. Men allerede i dag premierer vi bærekraftskrav på indirekte innehav gjennom våre poengkrav.

Svanemerkede fond kan ha større indirekte innehav om det er kvalitetssikret at også disse oppfyller kravene på hvilke typer av selskaper som kan være med i fondet.

Hva hender hvis innehavene i fondet endres og dermed ikke oppfyller kravene? For eksempel at det avdekkes barnearbeid, brudd på menneskerettighetene eller at selskapet øker sin olje-, gass-, kull- eller uranrelaterte virksomhet til over 5 %?

Da skal fondsforvalteren enten selge innehavet eller informere om hvordan de kommer til å håndtere situasjonen for å påvirke selskapet. Informasjonen skal legges ut på fondets nettside innen tre måneder, og skal inneholde:

  • Hvordan selskapet vurderer situasjonen
  • Hva de kommer til å gjøre for å påvirke selskapet
  • Hva som er det sannsynlig utfallet
  • Når den oppståtte situasjonen kan forventes å være løst

Hvis ikke fondsforvalteren lykkes i å påvirke og forandre innehavet skal den selges innen 24 måneder. Vi tror at å selge med en gang kan gi dårligere effekt, sett i et bærekraftperspektiv.  Å beholde innehavet og påvirke selskapet kan gi bedre resultat.

Hvordan følger dere opp de overtredelsene som inntreffer hos underleverandørene? Tenk for eksempel dersom det avdekkes barnearbeid hos en underleverandør av bomull til en stor kleskjede som inngår i det svanemerkede fondet. Hva gjør dere da?

Svanemerkets krav styrer over de selskapene fondet har innehav i. Fondet kan ikke investere i selskap dersom det er uakseptabel risiko for at det bryter med ILOs kjernekonvensjoner mot barnearbeid. Kravene gjelder selskaper og deres datterselskap som de kontrollerer, dvs at de eier mer enn 50 % av aksjene. Svanemerket stiller krav til at fondsselskapet skal ha en såkalt ESG-analyse for minst 90 % av selskapene i fondet. I en slik analyse vil det sannsynligvis fremkomme om selskapet har underleverandører som kan ha kobling til for eksempel barnearbeid, og som fondsforvalteren dermed vil bedømme som for stor risiko. Dermed vil kleskjeden stille spørsmål ved den aktuelle underleverandøren. På denne måten kan Svanemerkets krav indirekte påvirke kleskjeden til å sette press på sin underleverandør.

Selskaper som begår grov miljøkriminalitet kan ikke være med i fondet. Hvordan definerer dere dette?

Grov miljøkriminalitet innebærer betydelig negativ miljørisiko og/eller effekter som er umulige å gjenopprette, som for eksempel oljeutslipp som ødelegger korallrev, eller en demning som brister og forårsaker stor skade. Med grov miljøkriminalitet mener vi at selskapet har brutt nasjonalt regelverk eller internasjonale normer. Eller at man har unnlatt å agere for å forhindre skaden, og/eller ikke har gjennomført hensiktsmessige tiltak for å rette opp skaden. Selv om selskapet ikke har blitt domfelt kan dette kalles grov miljøkriminalitet. Også potensiell miljøkriminalitet teller; for eksempel at det vurderes som sannsynlig at selskapets uakseptable praksis kommer til å fortsette.

Er svanemerking en garanti for at det ikke kommer selskaper som har begått eller kan komme til å begå miljøkriminalitet i fremtiden?

Nei, en absolutt garanti finnes ikke. Fondet skal selvfølgelig utelukke aktuelle selskaper om de ikke skikker seg. Men i en begrenset periode kan det forekomme slike innehav. Se spørsmålet «Hva hender hvis innehavet endres og dermed strider mot kriteriene?»

Kriteriene forbyr visse typer innehav, men åpner for andre som ikke har så god bærekraftsprofil. Hvorfor er det slik?

Vi har vurdert hvor grensene skal gå ut fra et miljø- og bærekraftsperspektiv – ikke ut fra kulturelle eller moralske normer. Dermed kan det hende at et svanemerket investeringsfond har innehav i bransjer og virksomheter som til tross for negativt omdømme ikke utelukkes i denne versjonen av kriteriene. Svanemerket reviderer sine miljøkrav hvert tredje-femte år, når ny kunnskap tilsier det. Dette vil vi også gjøre med kravene til investeringsfond, og det er naturlig å vurdere både ekskluderings- og inkluderingskriteriene i forbindelse med en slik revisjon.

Hvilke fond kan søke om å bli sertifisert med Svanemerket?

Alle fond som følger EU-direktivet UCIT  sine regler kan søke. Fondet skal være tilgjengelige i et av de nordiske landene. Det kan maksimalt inneholde 50 % av «non corporate credits» som for eksempel statsobligasjoner.

Hvem kontrollerer det svanemerkede fondet?

I forbindelse med søknaden kontrollerer Miljømerking fondsselskapet på stedet. Da skal fondsforvalteren legge frem underlag for beregninger, ESG-analyse og annen dokumentasjon som viser at kriteriene er oppfylt. Etterkontroller i løpet av lisensperioden kan forekomme. Minst en gang i året skal en rapport om hvordan fondet oppfyller kriteriene og en rapport om «ESG-rapportering og transparens» sendes inn til Miljømerking.