Oppsummering fra transportseminaret

Oppsummering fra transportseminaret
Transport og miljø er et tema som engasjerer mange. Vårt transportseminar var derfor besøkt av engasjerte deltakere fra både forskningsmiljøer, transportselskaper, biogassprodusenter, kommuner og miljøbevegelsen. Konklusjonen? Det er mye som må gjøres, men også mye som er på gang!
Tekst

Dette er en oppsummering av foredragene som ble holdt på vårt transportseminar 25. oktober. Her finner du pdf'er av de enkelte presentasjonene og lenke til streamingen av seminaret på vår YouTube-kanal.

Hagman

Først ut blant innlederne var Rolf Hagman fra Transportøkonomisk institutt. Han snakket om kjøretøy, drivstoff og klimapåvirkning. Det er komplisert å beregne hvor stor klimapåvirkning ulike drivstofftyper har. Men ved å bruke et livssyklusperspektiv («well to wheel») som inkluderer råstoff- og produksjonsfasen, kommer vi langt. Hagman trakk også fram det paradoksale i at nasjonale klimaregnskap vurderer alle biodrivstoff likt. Også ikke-bærekraftige drivstoff gir null utslipp av CO2 fra norsk transportsektor. Dette er helt på kollisjonskurs med hva som er virkeligheten og faktiske utslipp «well to wheel», sa Hagman.
Se Hagmans presentasjonn (pdf)

Kruse

Kristian Kruse, miljørådgiver i Svanemerket, gjorde rede for kravene Nordens offisielle miljømerke stiller til flytende og gassformige drivstoff til både biler, båter og fly. Svanemerket krever full sporbarhet på råvarene, ingen bruk av palmeolje, soyaolje, sukkerrør eller genmodifiserte planter (GMO), og oppfyllelse av anerkjente drivstoffstandarder og krav til 70 % klimagassreduksjon.
Se Kruses presentasjon her (pdf)

Nordby

Miljøleder i Asker, Bjørn Nordby, var neste mann ut. Asker jobber målrettet med å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser og med klimasmart transport. Kommunen har satset mye på biogass, og innen 2020 skal 90 % av kommunens småbiler og 50 % av de store være nullutslippsbiler. Alle kommunale bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2030, og på sikt ikke føre til utslipp i det hele tatt. Kommunen etterspør tredjeparts miljøsertifiseringer i alle relevante kontrakter, og vekter miljø med minimum 30 % i alle anskaffelser.
Se Nordbys presentasjon her (pdf)

Hegg

Mariann Hegg, produksjonssjef for biogjødsel og biogass i Greve Biogass holdt et engasjert foredrag med innlagt trylletriks. Hun fortalte hvordan Greve setter den sirkulære økonomien ut i praksis ved å lage biogass av husholdningsavfall kombinert med husdyrgjødsel. Resultatet er 65 GWh klimasmart og miljøvennlig drivstoff i år. Nye avfallsfraksjoner kan tas i bruk, og Greve mener at de da kan klare å produsere 100 GWh. Greve har søkt om å få Svanemerket på sin biogass, og er i prosess på dette nå. 
Se Heggs presentasjon her (pdf)

Hellik Hoff

Ruter står alene for over halvparten av all kollektivtransport i Norge. I 2017 foretok folk i Oslo og Akershus hele 371 millioner kollektivreiser. Ruter er derfor en aktør med stor makt og mulighet til å påvirke transportsektoren. Hellik Hoff, innkjøpssjef i Ruter, holdt foredrag om hvordan de gjennomfører klimasmarte anskaffelser gjennom dialog og bruk av miljøkriterier.  Hoff fortalte blant annet om Romeriksanbudet, Norges største bussanbud, med en kontraktsverdi på 948 millioner kroner. Her vektet Ruter miljø med 30 % i evalueringen av tilbudene, og vektla blant annet klimagassreduksjon, lokale utslipp, forbud mot palmeolje i drivstoffet etc.
Se Hoffs presentasjon her (pdf)

Kristine Eiken Sortland

Kristine Eiken Sortland, kvalitets- og miljødirektør i Nettbuss snakket om fornuftige krav til drivstoff og vask av busser i et livsløpsperspektiv. Nettbuss er en del av NSG-konsernet og har en markedsandel på 31 % i Norge. Deres policy er å være det busselskapet som er ledende på miljø. Det jobber de målrettet med, men som tilbyder i et marked preget av sterk konkurranse, er det ikke alltid like rett fram. Usikre, dyre og ikke utprøvde drivstofftyper øker risikoen for å bomme i kalkylene, og til syvende og sist kan det gi mindre penger å drive kollektivtrafikk for.

Eiken Sortland pekte også på at et anbudskrav om daglig utvendig vask av busser kan være lite miljøvennlig. På en tørr sommerdag er behovet for vask mye mindre enn på en februardag med mye saltsørpe på veien. Kanskje en bedre kravformulering er at bussen skal framstå som ren? Nettbuss har som den første i Norge besluttet å svanemerke et av sine bussvaskeanlegg.
Se Eiken Sortlands presentasjon her (pdf)

Tormod Lien

Hvordan kan du bruke Svanemerket i anbud på drivstoff og vask av kjøretøy? Det var tema for foredraget til Tormod Lien, miljørådgiver i Svanemerket. Han viste hvordan Forsyningsforskriften §11-3 tydelig sier at:
«Oppdragsgiveren kan kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon for at varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene har miljømessige, sosiale eller andre egenskaper som angitt i krav-spesifikasjonene, tildelingskriteriene eller kontraktsvilkårene.»
Både Ø-merket, PEFC, FSC, Fairtrade, Blaue Engel, EU Ecolabel og Svanemerket er slike ordninger. Ved å kreve svanemerket drivstoff unngår du å kjøpe inn både palmeolje, soya, GMO eller andre problematiske råvarer.

Også når det gjelder bussvask kan Svanemerket være et godt verktøy for innkjøpere. Krever du svanesertifisert vask, bidrar du til reduserte utslipp av giftstoffer og tungmetaller til lokale vassdrag, du bedrer arbeidsmiljøet og reduserer vannforbruket fra normalen på ca 750-1000 l per bussvask til bare 280 l vann. Kutt i vannforbruk kan også gi reduserte kostnader i millionklassen over noen år.
Se Liens presentasjon her (pdf)

Ranum

Nils Hermann Ranum, Regnskogfondet, levendegjorde hvorfor vi bør unngå palmeolje, og hvorfor regnskogødeleggelse er et stort miljøproblem. Regnskogene har vært på jorda siden dinosaurene levde, og 50-80% av alle dyre og plantearter finnes her. I tillegg bor 260 millioner mennesker i regnskog, mange av dem urbefolkninger som er helt avhengige av den.

Regnskogen er halvert siden 2. verdenskrig. Utslippene av klimagasser fra brenning av regnskog er like store som utslippene fra alle verdens biler. Regnskogene ødelegges fordi det er penger å tjene på palmeolje, soya, kjøtt, tømmerhogst og papir, gruvedrift, olje/gass og veibygging. Palmeolje er hovedårsak til avskoging i Indonesia og Malaysia, noe som gjør Indonesia til verdens femte største kilde til klimagassutslipp. Økt etterspørsel etter palmeolje driver avskogingen videre. Palmeolje har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff. Likevel var 46 % av biodrivstoffet i Norge laget av palmeolje i 2017.
Se Ranums presentasjon her (pdf)