Svanemerket skismøring - spørsmål og svar

Svanemerket skismøring
Lurer du hva som kjennetegner svanemerket skivoks? Her får du svar.
Tekst

Hva er problemet med fluor i smøring?

«Fluor» i skismøring er såkalte organiske fluorforbindelser. Det har de siste 15 år vært en stadig økende bevissthet og bekymring for helse- og miljøeffekter som skyldes utslipp av organiske fluorforbindelser. En del organiske fluorforbindelser er meget persistente og tas lett opp i kroppen. Enkelte er mistenkt å ha hormonforstyrrende, kreftfremkallende og reproduksjonstoksiske effekter. Den høyeste helseeksponeringen av organiske fluorforbindelser fra skismøring er når glider med fluorkarboner varmes opp, sikles og børstes. Fluorforbindelsene spres i miljøet når smøringen slites av skiene mens man går. I tillegg vil det kunne spres betydelige ekstra mengder dersom man ikke samler opp avskrap etter glid når man preparerer (skraper og børster) skiene, samt under produksjon av fluorholdig skismøring.

Hvorfor er det ikke utviklet kriterier for festesmøring?

Nordisk Miljømerking har fokusert på produktsegmenter der produkter med organiske fluorforbindelser utgjør en vesentlig andel av markedet. Det finnes festesmøring med organiske fluorforbindelser, men fluor-nivåene er vesentlig lavere enn i gliderprodukter. I tillegg er funksjonalitetstesting av festesmøring komplisert, og det finnes ikke standardiserte metoder. Dersom hensiktsmessige testmetoder blir utviklet, kan man ved fremtidige revisjoner vurdere å inkludere festesmøring i tillegg.

Finnes det vitenskapelig dokumentasjon på at folk har blitt syke av fluorstoffene i skismøring?

Svar: Det har de siste 15 år vært en stadig økende bevissthet og bekymring for helse- og miljøeffekter som skyldes utslipp av organiske fluorforbindelser. En del organiske fluorforbindelser er meget persistente og tas lett opp i kroppen. Enkelte er mistenkt å ha hormonforstyrrende, kreftfremkallende og reproduksjonstoksiske effekter. Den høyeste helseeksponeringen av organiske fluorforbindelser fra skismøring er når glider med fluorkarboner varmes opp, sikles og børstes.

Vitenskapelig dokumentasjon av årsakssammenheng mellom eksponering og påfølgende sykdom som for eksempel kreft kan være svært komplisert. Det er dog dokumentert gjennom norske og svenske studier at profesjonelle skismørere hadde 25-100 ganger høyere konsentrasjoner av fluorforbindelsene PFOA (Perfluorooctanoic acid) og PFNA (Perfluorononanic acid) enn gjennomsnittet av befolkningen[1],[2]. I den norske studien påviste Statens arbeidsmiljøinstitutt også reduksjoner i lungefunksjon hos profesjonelle skismørere etter 2-3 dager med smørearbeid, på tross av at mange brukte åndedrettsvern. Hos de samme personene fant man også indikasjoner på betennelsestilstander i form av C-reaktivt protein (CRP) og av lungespesifikke betennelsesproteiner. Hvilket bidrag de fluorholdige stoffene har til disse lungereaksjonene er ikke kjent. Profesjonelle skismørere har de senere årene blitt langt flinkere til å bruke verneutstyr. Folkehelseinstituttet har nylig publisert en studie som viser at konsentrasjonen av støv og fluorholdige stoffer i forbindelse med skismøring på amatørnivå er sammenlignbare med det som er vist å kunne gi helseplager hos profesjonelle skismørere[3].

Hva gjør de profesjonelle smørerne?

Rapporter om helseplager hos profesjonelle skismørere resulterte i at arbeidsforholdene for denne yrkesgruppen ble betydelig forbedret ved innføring av tiltak som bedre verneutstyr og forbedret ventilasjon. Folkehelseinstituttet har nylig publisert en studie som viser at konsentrasjonen av støv og fluorholdige stoffer i forbindelse med skismøring på amatørnivå er sammenlignbare med det som er vist å kunne gi helseplager hos profesjonelle skismørere[4].

Blir fluorfrie produkter svinedyre?

Miljømerking (Svanemerket) som organisasjon har ingen innflytelse på produktenes pris. Ut fra det vi kjenner til av produkter i handelen i dag er vårt inntrykk imidlertid det motsatte, nemlig at fluorholdige produkter gjennomgående er dyrere enn fluorfrie produkter, og at prisen øker med økende fluorinnhold.

Funker fluorfri bedre på enkelte typer føre enn på andre?

For at et smøreprodukt skal kunne bli Svanemerket stilles omfattende krav til dokumentasjon av både innholdsstoffer og funksjonalitet. Med hensyn til funksjonalitet kreves det dokumentasjon både ved felttester og laboratorietester, at produktet er like bra eller bedre både på glid, slitestyrke og smussavstøtende egenskaper som et fluorholdig referanseprodukt. Testene skal utføres under vær- og føreforhold som er relevante for de aktuelle produktene. Dette skal sikre at man ved å velge Svanemerket, fluorfritt produkt som er beregnet for det aktuelle føret, får en minst like god skiopplevelse som hvis man bruker et fluorholdig produkt (LF).

Hvor god gli må fluorfri ha? Hvordan testes dette?

For at et smøreprodukt skal kunne bli Svanemerket stilles omfattende krav til dokumentasjon av både innholdsstoffer og funksjonalitet. Med hensyn til funksjonalitet kreves det dokumentasjon både ved felttester og laboratorietester, at produktet er like bra eller bedre både på glid, slitestyrke og smussavstøtende egenskaper som et fluorholdig referanseprodukt. Testene skal utføres under vær- og føreforhold som er relevante for de aktuelle produktene. Dette skal sikre at man ved å velge Svanemerket, fluorfritt produkt som er beregnet for det aktuelle føret, får en minst like god skiopplevelse som hvis man bruker et fluorholdig produkt (LF). Detaljerte retningslinjer og krav til testene finnes i krav O6-O8 i kriteriedokumentet for Svanemerking av skismøring.

Hvorfor forbyr man ikke fluorholdig skismøring?

Styret i det internasjonale skiforbundet, FIS Council, har vedtatt et totalforbud mot fluorholdige smøreproduktet, og forbudet gjelder allerede fra sesongen 2020/21. Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) vil foreløpig ikke forby bruken av fluorholdige produkter. 

Det europeiske kjemikalieregelverket retter seg ikke spesifikt mot skismøring. Det er sterke interessegrupper involvert, og dermed komplisert og krevende å innføre forbud mot brede stoffgrupper slik som organiske fluorforbindelser. Per i dag er kun et fåtall organiske fluorforbindelser regulert gjennom lovverket. Det påtroppende forbudet mot forbindelsen PFOA (forbudt i EU fra og med 2020) vil for eksempel få konsekvenser for en del glidere. Men det finnes inn en rekke ulike organiske fluorforbindelser, og PFOA og forløpere til PFOA vil kunne erstattes av andre organiske fluorforbindelser som det ikke er forbud mot. Som eksempel kan nevnes at store deler av industrien generelt allerede har gått over til å bruke mer kortkjedede perfluorerte forbindelser, på grunn av kjente miljørisker med langkjedede forbindelser[1]. Kunnskap om effektene til de kortkjedete perfluorerte forbindelsene er imidlertid langt dårligere, men man vet at disse også er svært tungt nedbrytbare og dermed vil forbli i miljøet i lang tid[2],[3].



[1] KEMI report 6/15: Förekomst och användning av högfluorerade ämnen och alternativ. https://www.kemi.se/global/rapporter/2015/rapport-6-15-forekomst-och-anvandning-av-hogfluorerade-amnen-och-alternativ.pdf (besökt 07.03.2018).

[3] Perkola, Noora, Fate of artificial sweeteners and perfluoroalkyl acids in aquatic environment, Doctoral dissertation Department of Environmental Sciences, Faculty of Biological and Environmental Sciences, University of Helsinki, Finland 2014-12-12, https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/136494/fateofar.pdf?sequence=1

Hva skjer med snøen og naturen der man benytter fluorholdig smøring. Finnes det målinger?

«Fluor» i skismøring er såkalte organiske fluorforbindelser. Det har de siste 15 år vært en stadig økende bevissthet og bekymring for helse- og miljøeffekter som skyldes utslipp av organiske fluorforbindelser. En del organiske fluorforbindelser er meget persistente og tas lett opp i kroppen til mennesker og dyr. Enkelte er mistenkt å ha hormonforstyrrende, kreftfremkallende og reproduksjonstoksiske effekter. I en studie utført av Norsk institutt for luftforskning på oppdrag av Miljødirektoratet, fant man forhøyede nivåer av den organiske fluorforbindelsen PFAS i meitemark ved skiområdet Voksenkollen. Det kan tyde på bidrag fra fluorholdig skismøring[8].



[1] STAMI rapport 2009 Nr.8 Årgang 10 «Kjemisk eksponering og effekter på luftveiene blant profesjonelle skismørere»; https://stami.no/publikasjon/kjemisk-eksponering-og-effekter-pa-luftveiene-blant-profesjonelle-skismorere/ (lesedato 23.10.2017)

[2] Nilsson H, Kärrman A, Westberg H, Rotander A, van Bavel B, Lindström G. (2010) A time trend study of significantly elevated perfluorocarboxylate levels in humans after using fluorinated ski wax. Environ. Sci.Technol. 44: 2150-2155.

[3] Folkehelseinstituttet, Innånding av støvpartikler ved bruk av fluorholdige skismøringsprodukter, M-843/2017. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M843/M843.pdf (lesedato 23.10.2017)

[4] Folkehelseinstituttet, Innånding av støvpartikler ved bruk av fluorholdige skismøringsprodukter, M-843/2017. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M843/M843.pdf (lesedato 23.10.2017)

[5] KEMI report 6/15: Förekomst och användning av högfluorerade ämnen och alternativ. https://www.kemi.se/global/rapporter/2015/rapport-6-15-forekomst-och-anvandning-av-hogfluorerade-amnen-och-alternativ.pdf (besökt 07.03.2018).

[7] Perkola, Noora, Fate of artificial sweeteners and perfluoroalkyl acids in aquatic environment, Doctoral dissertation Department of Environmental Sciences, Faculty of Biological and Environmental Sciences, University of Helsinki, Finland 2014-12-12, https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/136494/fateofar.pdf?sequence=1

[8] Herzke, D., Nygård, T., Heimstad, E.S., Uggerud, H. (2015). Environmental pollutants in the terrestrial and urban environment 2014 (Miljødirektoratet rapport, M-354/2015) (NILU OR, 24/2015). Kjeller:NILU http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M354/M354.pdf; Samt http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/November-2015/Kan-ha-funnet-skismoring-i-meitemark/ (lesedato 23.10.2017)