Miljø- og helseproblemene knyttet til tekstilproduksjonen kan reduseres. Kjemiingeniør Marianne B. Eskeland hos Miljømerking peker på mange utfordringer ved denne industrien:

• Forbruket av tekstiler er enormt - og det øker hele tiden. Samtidig er kunnskapene om miljøeffektene av produksjonen små - og produksjonen foregår ofe langt unna omsetningsleddet og forbrukerne.
  
• Produksjon av naturfiber som bumull krever plantevernmidler. Dette er giftige kjemikaler som ofte ikke brytes ned i naturen - nettopp for å sikre varig effekt av midlene.
  
• De skadeligste sprøytemidlene er forbudt i Europa og i USA. Dette forhindrer ikke at de samme midlene brukes i mange land utenfor Europa og USA.
  
• Monocrotophos er et ekstremt giftig plantemiddel som ble forbudt i Europa i 1985 og i USA i 1988. Dette er stoffet er likevel det mest brukte sprøytemiddelet i tekstilproduksjonen på verdensbasis.
  
• Bomullsproduksjon krever store mengder vann - noe som gjør at bomullsplantasjene omdirigerer elver og tapper grunnvannet. Dette har svært alvorlige følger.
  
• Bomullsproduksjonen medfører utslipp til overflatevann, og utslippene går ikke alltid via renseanlegg. Dermed forurenses drikkevann og grunnvann, og giftige kjemikalier slippes til miljøet.
  
• Resultatet av utslippene via vann, er at organisk liv drepes og de giftige elementene kommer inn i matkjeden. Rester av giftige og kreftframkallende sprøytemidler er funnet i drikkevann over hele India.
  
• Også behandlingen av bomullsfibrene har skadelige effekter. Bleking foregår ofte med klor, og fargestoffene kan inneholde tungmetaller som kopper og krom. Fargestoffene kan også være allergiframkallende, eller ha kreftframkallende eller reproduksjonsskadende effekt.
  
• Under spinningen og vevingen av tekstilene blir kjemikalier brukt for å lette arbeidet. Disse kjemikaliene vaskes direkte ut i overflatevann, men kan være tungt nedbrytbare i naturen. Også rensemidler blir brukt i gjentatte vaskeprosesser - og giftig overflatebehandling tilsettes. Tungt nedbrytbare kjemikalier har en vedvarende effekt i naturen.
  
• Når tekstilene er ferdigprodusert, blir de behandlet med sprøytemidler i forbindelse med transporten, og de blir ofte behandlet med formaldehyd for å se rynkefri og pene ut.
  
• Stadig oftere brukes vann- og smussavstøtende membraner i tekstilproduksjonen. Disse membranene er ofte fluorforbindelser som kan være skadelige for dyreliv. Forbindelsene er gjenfunnet i dyreegg i Arktis, og disse stoffenes effekt på mennesker blir nå undersøkt.

Forbrukere kan kreve merking
Miljømerking av tekstiler er et virkemiddel som sørger for at leverandører og produsenter må oppfylle minimumskrav til miljø- og helsehensyn. Ved å dokumentere at tekstiler oppfyller kravene for de offisielle miljømerkene Svanen og Blomsten, vil leverandørene også måtte ta hensyn til produksjonsarbeiderne i alle ledd - fra råvareutvinningen, via bearbeiding av bomullen - og til ferdig tekstilprodukt. Prosessen med å miljømerke tekstiler starter først når forbrukere og forhandlere etterspør Svanen og Blomsten.

Les mer om Dressing Rooms:
Høgskolen i Oslo: Dressing Rooms
Miljømerking: Miljø og mote

Miljømerking svarer på 10 spørsmål om tekstiler, miljø og etikk:
Etikk og miljø - to sider av samme sak når du kjøper klær

Debatt på Oslo Fashion Week 2007:
Tar motebransjen etisk ansvar?