Et grønt industrieventyr

Kebony

Jan Terje Nielsen i Kebony
Hva får du hvis du tar en gammel fabrikk ved Herøya, en investor med teft, et par forskere, mange trær, biomasse og dronning Elizabeth? Et grønt norsk industrieventyr. Hvis alt går som det skal.
Tekst FotoJon Terje Hellgren Hansen

– MITT BESTE KEBONY-ØYEBLIKK? Markedsdirektør Jan Terje Nielsen gjentar spørsmålet og smatter litt på ordene som skulle de vært karameller.

– Mitt beste Kebony-øyeblikk var nok under Chelsea Flower Show i 2010, da vi samarbeidet med designeren Darren Saines. Under utstillingen hilste jeg blant annet på dronning Elizabeth. Det var et stort øyeblikk for en enkel gutt fra Mandal, sier Jan Terje Nielsen, med glimt i øyet og et smil like bredt som et diadem.
Vi begynner der da, i England. Chelsea Flower Show er verdens mest prestisjefylte hageutstilling, og arrangeres hvert år av Royal Horticultural Society, en forening til hager og kjøkkenhagers fremme, dannet i England i 1804.

206 år senere hadde altså hagedesigneren Darren Saines latt seg inspirere av norske landskaper i sin del av utstillingen, så her var elementer av både fjell og vann. Naturally Norway. Og alt dette fabelaktige treverket altså, som så ut og visstnok oppførte seg som tropisk tømmer, ved hjelp av  en alkohol utvunnet av avfall fra biomasse. Det var så man kunne bli svimmel av begeistring. Og verden rundt har designere, arkitekter og miljøbevisste klappet i hendene over dette grønne norske eventyret. Det er ikke bare blant sosieteten i England at Kebony er blitt en norsk darling.

”Litt av en fest magasinet Wallpaper arrangerte under møbelmessen i Milano i år,” forteller Nielsen når jeg treffer ham første gang på hovedkontoret i Oslo, flybåren fra Italia hvor Kebony sammen med Jarmund/Vigsnæs Arkitekter var  invitert til å stille ut et heftig hundehus. Nielsen er ikledd sjenerøs rødrutet flanellskjorte, det er god stemning, kaffe på bordet og ”casual friday”. Nielsen har nettopp landet på Gardermoen, men er fortsatt på opptur.

ET PAR UKER senere er vi på gulvet i fabrikken i Skien. Med utlånte vernesko blant samlebånd og svære tanker. Inn i tankene kjøres planker av bøk, furu og lønn inn, og kommer ut igjen som Kebony, et trevirke med et helt annet utseende og helt andre egenskaper enn det som gikk inn i tanken. En erstatning for tropisk trevirke, som har vært ettertraktet for sine tekniske egenskaper, og sitt vakre utseende. Men regnskogen er truet, og tropiske trær bør helst få stå der de vokser naturlig. Nye EU-krav er nå på trappene for import av trevirke. Flere typer tre vil bli forbudt importert til Europa og alt treverk som importeres skal være sertifisert.
– Vi satser på at dette vil skape ytterligere interesse for Kebony. Målet vårt er å utvikle en sterk internasjonal merkevare, sier Nielsen.

kebonys fabrikk i skien

Bak oss er de svære dørene til tankene lukket. Det som foregår på fabrikken akkurat nå er profilering av trevirke, som skjer etter at væsken fra bioavfall er blitt presset inn i treet, og trevirket har fått de samme tekniske egenskapene i form av hardhet og holdbarhet som tropisk tre har.
– Og den samme estetikken, understreker Nielsen, med sine bløte konsonanter.

– Hvorfor ønsket dere å bli svanemerket?
– Fordi det er viktig for mange av kundene våre og fordi vi selv har en sterk tro på at vi kan bidra til et bedre globalt miljø. Vi ønsker sertifiseringer som gir oss kredibilitet. Svanen garanterer kunden at miljøkrav er oppfylt i alle ledd av prosessen i fremstillingen av Kebony. Så tror vi kanskje ikke at folk flest, eller innkjøpere fra offentlige institusjoner, vil velge oss først og fremst fordi vi er miljøvennlige, men det kan absolutt være det som viser seg å bli utslagsgivende når man står ovenfor flere valg. Det har vi sett.

Vi beveger oss videre, fra tanker og trucker opp en smal trapp. Fabrikken er ikke bare industriproduksjon, men har også et laboratorium, hvor Stig Lande er en av to ”tredoktorer”, som de kalles her.
– HVILKE UTFORDRINGER har du som ”tredoktor” i Kebony?
– Utfordringer? Jeg har bare gleder jeg! Det å få være med på at noe du har forsket på blir kommersialisert, er stas. Det er få forskere som får muligheten av å være med på en sånn reise, fra idé til ferdig produkt, sier Lande, som har en doktorgrad i treteknologi fra høgskolen på Ås.

– Hvordan kan dere beskytte dere mot industrispionasje?
– Det er å patentere. Og å holde kjeft (!), det er viktig. Det er forskjellen på å være i industrien og akademia. I akademia deler du mest mulig. Vi deler vi også, forteller hva vi gjør, men ikke måten vi gjør det på, smiler Lande. I det daglige bekymrer han seg ærlig talt ikke over mulig industrispionasje, men konsentrerer seg om dokumenteringen av Kebonys egenskaper, samt produktutvikling.

Les hele Cygnus:Miljøansvar her

Kommenter saken
kommentarer