En ekte Lofottorsk jeg er

En ekte Lofottorsk
Torsk. Gjenganger på middagsbordet som fersk, lettsalta eller skrei. Men visste du at den har mer flaks enn en lottomillionær?
Tekst FotoPer Eide Studio/Norges Sjømatråd

I diskusjonene rundt oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja har livsløpet til verdens største torskestamme blitt et av argumentene mot. Torsken gyter nemlig utenfor Lofoten. Når dagene blir kortere enn nettene, begynner torsken å modne rogn og melke, og forlater etter hvert områdene mellom fastlands-Norge, Svalbard og Novaja Semlja, der den ellers lever.

Selve gytingen skjer mellom mars og mai. Du tenker kanskje at torsken ikke er blant de hvasseste intellektuelt sett, men de har faktisk et veldig finstemt og regelstyrt gytingsrituale, nesten som en liten dans. På mellom 50 og 200 meters dyp slipper torsken melken og rognen ut i sjøen. Her møtes det kalde overflatevannet fra Kyststrømmen og det varmere, dypereliggende vannet fra Atlanterhavsstrømmen. Utenfor Lofoten og Vesterålen er det noen virvelstrømmer som gir fiskeyngelen bedre oppvekstvilkår enn om de hadde blitt fraktet langt av sted med andre strømmer.

Likevel har de fiskelarvene som overlever til å bli voksne mer flaks enn en lottomillionær. Oddsen for at du skal vinne i Lotto er 1 til 5,4 millioner. Det er fem ganger så stor sjanse som torskeyngelen har til å bli voksen fisk! En torskehunn kan slippe 50 millioner egg ut i havet i løpet av sitt liv. Hvis bare to av eggene overlever til å bli voksen torsk, forblir torskebestanden like stor.

De heldige småfiskene som klarer seg, svømmer etter hvert opp i Barentshavet, der de lever til de er mellom seks og åtte år. Da er det dem som setter kurs mot Lofoten og Vesterålen for å gyte.

Oljeutvinning?

For tida diskuterer vi hvorvidt myndighetene skal foreta en konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Sett i lys av de alarmerende rapportene om globale klimagassutslipp og økende issmelting, er det betimelig å spørre om enda mer fossil energi er det verden trenger.

Men også fordi dette havområdet er så sårbart, må vi spørre om oljeutvinning er det rette. Nå har jo voksne torsk en ubendig flaks, men det spørs om det hjelper hvis ulykken er ute. Hvordan vil oljeberedskapen være i et novemberfrådende Barentshav? 

Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet er de tyngste fagmiljøene vi har på natur og miljø. De frarår oljevirksomhet i området.

Tråling

15 prosent av all fisk som fanges langs norskekysten, er torsk. Torsken er en bunnfisk. Dermed er brukes det mye trål når den skal fanges. Trålposen slepes over sjøbunnen og trekkes opp til båten når den er full. Alt som er på bunnen går i posen. Fisk. Krepsedyr. Skjell. Svamp og korall. Sjøbunnen virvles opp, og etterlater seg en støvete ørken. Tråling kan skade det biologiske mangfoldet i havet. Noen miljøer jobber med å utvikle mer skånsomme fiskemetoder som kan sikre at det også finnes fisk og annet liv i havet for kommende generasjoner. 

 

Les mer på Havforskningsinstituttets sider

Kommenter saken
kommentarer