Oljeleting bråker mye

Troll A-plattformen
Vi leter etter olje i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Hvordan påvirker dette livet i havet?
Tekst FotoAnette Westgard/Statoil

Norge er en oljenasjon. I august i år pumpet vi opp 1,5 millioner fat olje på en gjennomsnittlig dag. 23 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt kommer fra olje- og gassvirksomhet. Fra 1967 til i dag er det gjort 419 funn av olje og gass på norsk sokkel – i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Både når det gjelder leting, produksjon og avvikling følger det store miljøutfordringer med oljevirksomheten. Klima- og forurensingsdirektoratet har mye interessant informasjon om dette på Miljøstatus sine sider. Men at støy også er en negativ effekt av oljeutvinning, er det kanskje færre som vet.

Oljeleting

For å finne oljen bruker man seismikk. Skip med luftkanoner skyter lavfrekvent  lyd ned mot havbunnen. Lydbølgene havbunnen reflekterer tilbake kan si noe om hvor sannsynlig det er at det finnes olje eller gass på stedet. En seismisk undersøkelse pågår kanskje i 30-40 dager over et gitt område.

Undersøkelser viser at fisk reagerer på de seismiske undersøkelsene. De hører drønnene godt, de svømmer mer enn de pleier (for å komme unna), og de rømmer til en viss grad området mens sprengingen pågår. I skrivende stund pågår det eller er planlagt 40 seismiske undersøkelser i Nordsjøen (30 stykker), Barentshavet (7) og Norskehavet (3).

Hvordan finner hvaler veien?

Vi mennesker orienterer oss mest ved hjelp av synssansen, men for fisk, hval og vannlevende skapninger er lyd og hørsel vel så viktig. Vann leder lyd svært godt, og hvaler bruker lavfrekvent lyd til å kommunisere over store avstander. Lyden er sansbar for hvaler på flere hundre kilometers avstand. 

Peter G. Allinson, M.D. 2009/Marine Photobank

Spermhval. Foto: Peter G. Allinson, M.D. 2009/Marine Photobank

Hvaler bruker lyd også til å navigere. De sender ut klikkelyder og lavfrekvent lyd, og får ekko eller lydbølger tilbake fra omgivelsene. Slik sanser de hvor de er i forhold til bunnen eller andre hvaler. Egentlig fungerer seismiske sprenginger og hvalens sonar på samme måte. 

I dette klippet fra BBCs serie Earth kan du se og høre hvordan en spermhvalunge bruker lyd for å tilkalle moren sin – og hvor effektivt det er.
Se også etter «Sounds» litt nedover på BBCs side, her hører du spermhvalens ekkolodd.

Det er ikke så vanskelig å tenke seg at støy i havet kan forstyrre denne måten å navigere på. Vi har sett flere eksempler på at bruk av lavfrekvent lyd har skadet og tatt livet av hval. I USA strandet for eksempel 17 hvaler på Bahamas. De som døde ble obdusert, og da fant man blødninger rundt innerøret og hjernen. Den amerikanske marinen hadde brukt sonarer i lang tid i det aktuelle området.

Støy er også forurensning

Vi er omgitt av støy i det daglige. Fra ventilasjonsanlegget på kontoret kommer en jevn dur, vifta på datamaskinen slår seg av og på, biler, busser og fly utenfor vinduene larmer på sitt vis. Vegtrafikken er den største støykilden i Norge. Om lag 1,7 millioner nordmenn er utsatt for et gjennomsnittlig støynivå over 50 dB ved boligen sin, og rundt en halv million nordmenn er i stor grad plaget av støy.  

I hverdagen tenker vi kanskje ikke så mye over det, men når vi kommer til et sted der det er virkelig stille – som på fjellet – slår det oss: «Så stille det er her!»

Støy er forurensing, og kan være en klar stressfaktor for folk. Derfor stiller Svanemerket krav til støynivå på kopimaskiner, datamaskiner, og gressklippere.  

Kommenter saken
kommentarer