De store hagene

Gressplen
Du tenker ikke på gressplenen din som en plantasje. Men hver eneste gressplen vi anlegger, har noe til felles med plantasjen: Vi rydder bort mange arter for å få plass til bare én.
Tekst

En plantasje er et større landbruksareal der ofte bare én vekst dyrkes i store mengder. Kaffe, sukker, oljepalmer og bomull er eksempel på nyttevekster som dyrkes på plantasjer. Og når bare én art dyrkes på et avsatt areal, kaller vi det en monokultur.

Økonomiske fordeler

Det er mange fordeler for produsentene ved å anlegge plantasjer. Ikke minst har plantasjeeiere oppnådd konkurransefortrinn og økonomiske fordeler ved stordrift. Men for miljøet har ikke plantasjene verden over bare bragt gode nyheter. Vi har for eksempel mange eksempler på at tropisk skog er hogget ned for å gi plass til plantasjer der eierne dyrker oljepalmer. Både nasjonalparker og områder med regnskog har måttet vike for denne innbringende planten samtidig som skogsområdene ødelegges av ulovlig jakt, hogst og av rydding av skog ved bråtebrenning.

Klimagassutslipp

Rydding av store skogarealer til etablering av plantasjer og annet landbruk er en del av verdens klimagassregnskap fordi levende skog har evnen til å ta opp CO2 fra atmosfæren. Avskoging bidrar inndirekte med CO2 utslipp som kommer på toppen av utslipp fra forbrenning av fossil energi.

Truede arter

Anlegging av plantasjer kan også ødelegge leveområdet til arter som hører hjemme i området der plantasjen overtar arealet. Truede arter som sumatratigeren, asiatisk neshorn og sumatraorangutang er dyr som lever i areal som er truet av plantasjeanlegging. Dette betyr selvsagt at etableringen av plantasjer er en trussel mot naturrikdommen i mange land. I tillegg kan plantasjene ofte erstatte planter som befolkningen i området tradisjonelt har livnært seg på.

Kommenter saken
kommentarer