Folk skaper klær

Bomullsplanter
Det heter seg at klær skaper folk. Men av hensyn til miljøet bør vi tenke litt over hvordan folk skaper klær i stedet.
Tekst

Klær kan være laget av naturfiber eller kunstfiber. Mens naturfibertekstiler har en lang historie som begynner i åkeren der bomull eller lin dyrkes eller i ullspinneriet der saueulla blir til tekstiler, så starter kunstfibertekstilenes historie ofte på havets bunn, i en oljebrønn.

Olje og cellulose

Kunstfibre som brukes i tekstiler er for eksempel, polyester, polyamid, akryl, polyuretan og viskose. Disse fibrene får man enten med utgangspunkt i olje eller ved å bearbeide cellulose.

Bomull

Bomull utgjør om lag en tredel av de tekstilfibrene vi bruker. Og hele 50 prosent av de fibrene vi bruker i tekstiler, er kunstfibre. Tekstiler som skal svanemerkes, må inneholde 90 prosent naturfiber. Men det er ikke slik at klær fra naturfiber automatisk er produsert på en miljøvennlig måte. Kjemiingeniør Marianne B. Eskeland i Miljømerking har arbeidet med blant annet miljøtilpasning av tekstiler i mange år. Hun har oppsummert hva slags utfordringer som er knyttet til tekstilindustrien:

  • Forbruket av tekstiler er enormt – og det øker hele tiden. Samtidig er kunnskapene om miljøeffektene av produksjonen små – og produksjonen foregår ofte langt unna omsetningsleddet og forbrukerne.
  • Produksjon av naturfiber som bomull krever plantevernmidler. Dette er giftige kjemikalier som ofte ikke brytes ned i naturen – nettopp for å sikre varig effekt av midlene.
  • De skadeligste sprøytemidlene er forbudt i Europa og i USA. Dette forhindrer ikke at de samme midlene brukes i mange land utenfor Europa og USA.
  • Monocrotophos er et ekstremt giftig plantemiddel som ble utviklet i 1965 og forbudt i Europa i 1985 og i USA i 1988. Dette er stoffet brukes likevel i store mengder i verdens tekstilproduksjon.
  • Bomullsproduksjon krever store mengder vann – noe som gjør at bomullsplantasjene omdirigerer elver og tapper grunnvannet. Dette har svært alvorlige følger.
  • Bomullsproduksjonen medfører utslipp til overflatevann, og utslippene går ikke alltid via renseanlegg. Dermed forurenses drikkevann og grunnvann, og giftige kjemikalier slippes til miljøet.
  • Resultatet av utslippene via vann, er at organisk liv drepes og de giftige elementene kommer inn i matkjeden. Rester av giftige og kreftframkallende sprøytemidler er funnet i drikkevann over hele India.
  • Også behandlingen av bomullsfibrene har skadelige effekter. Bleking foregår ofte med klor, og fargestoffene kan inneholde tungmetaller som kopper og krom. Fargestoffene kan også være allergiframkallende, eller ha kreftframkallende eller reproduksjonsskadende effekt.
  • Under spinningen og vevingen av tekstilene blir kjemikalier brukt for å lette arbeidet. Disse kjemikaliene vaskes direkte ut i overflatevann, men kan være tungt nedbrytbare i naturen. Også rensemidler blir brukt i gjentatte vaskeprosesser – og giftig overflatebehandling tilsettes. Tungt nedbrytbare kjemikalier har en vedvarende effekt i naturen.
  • Når tekstilene er ferdigprodusert, blir de behandlet med sprøytemidler i forbindelse med transporten, og de blir ofte behandlet med formaldehyd for å se rynkefri og pene ut.
  • Stadig oftere brukes vann- og smussavstøtende membraner i tekstilproduksjonen. Disse membranene er ofte fluorforbindelser som kan være skadelige for dyreliv. Forbindelsene er gjenfunnet i dyreegg i Arktis, og disse stoffenes effekt på mennesker blir nå undersøkt.