Miljøgifter

Person med gassmaske
Miljøgifter er stoffer på feil sted. Vi skal ikke finne dem i naturen. Men når de først er der, er de vanskelige å bli kvitt.
Tekst

Miljøgiftene kommer for eksempel fra luft- og vannbårne utslipp fra tung industri. Og det er spesielt problematisk at en miljøgift som for eksempel finnes i relativt små mengder i vann, vil akkumuleres – eller samles opp – gjennom næringskjedene. Slik at en organisme på toppen av næringskjeden, kan få skadelige mengder miljøgifter som egentlig startet med å være en bitte liten forurensning i havet.

Mange miljøgifter kjennetegnes også ved at de er svært vanskelige å bryte ned. Og hos dyr og mennesker lagres miljøgiftene i fettvevet når vi først har fått dem inn i kroppen, enten via luft, mat eller vann.

Gift i maten

Miljøgifter transporteres fra utslippsstedet med luft og vann. Dette gjør for eksempel at det å gi folk i Arktis råd om hva de skal spise, blir et dilemma. For mange tradisjonelle matkilder er forurenset med tunge miljøgifter som PCB som vi vet kan ha alvorlige helseeffekter. Dette gjelder blant annet den fete fisken. Og da miljøgifter ble oppdaget i fisk på Grønland for 20 år siden, gikk man ut med informasjonskampanjer som resulterte i at folk la om kostholdet – og den tradisjonelle maten ble erstattet av et dårlig sammensatt kosthold med for mye fett og sukker. Dette fikk store negative helsekonsekvenser, og man så en eksplosjon av diabetes og hjerte- og karsykdommer blant et folk som før ikke hadde vært plaget av dette. Nå går diskusjonene omkring hvordan vi skal veie de klare fordelene ved for eksempel å spise fet fisk opp mot mulighetene for å få i seg for eksempel kvikksølv som er lagret i fiskens fettvev.

Hvor kommer miljøgiftene fra?

Klimaendringer kan øke risikoen for transport av miljøgifter fra områder som USA, Sentral-Europa og Kina til Arktis. Miljøgifter vil bli frigitt ettersom fordampningen fra havet øker og tundra og permafrost tiner, og vi vet ikke sikkert hva som gjemmer seg i de store ismassene. Vi vet imidlertid at langtransporten av miljøgifter til Arktis er omfattende.

Hvilke miljøgifter?

Vi deler miljøgiftene inn i organiske og uorganiske miljøgifter.

De organiske miljøgiftene er for eksempel 

  • polyklorerte bifenyler (PCB) som ble brukt i bygg fra 1950 og til slutten av 70-tallet
  • insektmiddelet DDT som har vært forbudt i mange land siden 70-tallet
  • dioksiner som er klorholdige stoffer med høy fettløselighet og lang nedbrytningstid i naturen   
  • bromerte flammehemmere som brukes på blant annet tekstiler og møbler
  • perfluoroktylsulfonat (PFOS) som brukes i mange produkter

De uorganiske miljøgiftene er for eksempel metallene

  • bly
  • kadmium
  • kvikksølv

Noen gifter øker

Forekomsten av mange av tungt nedbrytbare organiske miljøgifter som PCB-gruppen, DDT-gruppen, heksaklorbenzen, klordaner, dieldrin, toksafen og dioksiner er redusert i takt med lovreguleringer. Men de siste 20 årene har forekomsten av bromerte flammehemmere og fluorforbindelser økt, og ifølge professor Jon Øyvind Odland som leder et prosjekt om miljøgifter og helse innenfor AMAP, er de "nye" stoffene fettløselige og de er såkalte hormonhermere. Det er også oppdaget nye fluorforbindelser som binder seg til cellemembraner, men som ikke er fett- eller vannløselige. Ennå vet vi ikke helt helsekonsekvensene av slike stoffer, og føre var-prinsippet blir viktig her.

Kommenter saken
kommentarer