Mjøsas algerike historie

Mjøsas algerike historie
Mjøsa er Norges største innsjø. Fra 30-tallet og framover var Mjøsa både drikkevannskilde og depot for kloakk fra Mjøsbyene.
Tekst

Utover på 50-tallet ble det tydeligere og tydeligere at vannet i Mjøsa var forurensa. Sikten ble dårligere, det oppstod plutselig fiskedød, viker og bredder grodde igjen, steinene langs breddene var grønne og sleipe, vannet lukta og smakte vondt. 200 000 som bodde langs innsjøen eller vassdragene Alle skjønte at dette skyldtes forurensing. Hovedsakelig var det to kilder: Avrenning fra det lokale jordbruket, og utslipp av vaskevann i avløpet.

I to perioder på 70-80-tallet aksjonerte befolkning, myndigheter og næringsaktører for å forbedre situasjonen i Mjøsa. Målet var å redusere utslippene av fosfor i Mjøsa fra 460 tonn i året til ca 175 tonn. Kloakken ble lagt om, renseanlegg bygd, og ikke minst reduserte produsentene bruken av fosfor i vaskemidler – blant annet på grunn av iherdig innsats fra lokale husmorforeninger. Det første produktet som fikk Svanemerket i Norge var nettopp vaskemiddel, fordi mange hadde blitt opptatt av hva slags vaskemiddel de brukte og trengte hjelp til å finne de miljømessig beste alternativene. Resultatet av alle de ulike tiltakene blei – med tida – en friskere innsjø der økosystemene i mye større grad er i balanse.

Kommenter saken
kommentarer