Oljesøl i vann

Båten Full City, som gikk på grunn ved Langesund i  2009
Nesten hvert eneste år skjer en oljeulykke langs norskekysten. Som regel er det et skip som havarerer og drivstoffolje som renner ut i sjøen.
Tekst Foto1 LN HTD KYSTVERKET/Marine Photoban

17. februar 2011 gikk det islandske lasteskipet Godafoss på grunn like ved Hvaler nasjonalpark, og 105 tonn olje lekket ut i det kalde vannet. Isen gjorde at oljen var vanskelig å få opp med lensene. Oljen spredte seg fra Hvaler, over Oslofjorden og nedover Vestfold og sørlandskysten. Omtrent 2000 sjøfugl måte bøte med livet, men likevel er ikke dette et stort oljeutslipp i verdenssammenheng.

Langt verre gikk det i Alaska 24. mars 1984. Da gikk oljetankeren Exxon Valdez på grunn og 40 – 50 000 tonn olje rant ut i Prins William-sundet. 210 mil med kystlinje og 28 000 kvm2 ble tilgriset av olje, og gjorde ulykken til den største i amerikanske farvann noen sinne (inntil oljeutslippet i den mexicanske Gulfen sommeren 2010). 200 000 sjøfugl og 4000 otere døde som følge av at de fikk oljen på seg.

Hvorfor er olje så farlig for disse dyrene?

Fugler og dyr som lever på vannoverflaten har fjær eller pels som isolerer godt. Ellers ville kroppene deres være konstant våte og altfor kalde. Gjennom årtusener med evolusjon har fjæren og pelsen utviklet et komplekst system av «mothaker» som gjør at vannet ikke trenger inn til kroppen. Det er en naturlig tørrdrakt, kan vi si.

Når fjær og pels får olje på seg, glir mothakene fra hverandre, og vannet trenger inn til kroppen. Da tar det ikke lang tid før fuglen eller oteren blir kald, sjuk og dør. Fuglene mister også evnen til å fly, og de prøver gjerne å spise av seg oljen på kroppen. Da blir de i tillegg forgiftet.

Oljesøl preger ikke bare de dyrene som lever i vannskorpa. Oljen har giftstoffer i seg, og både fisk og skalldyr, som filtrerer mye vann for å få i seg mat, får stoffene i seg. Dermed kommer de giftige stoffene inn i næringskjeden, og øverst på den står du og jeg som spiser fisk. Alt henger sammen med alt i naturen. En skade på ett sted i næringskjeden eller økosystemet kan få konsekvenser på andre områder også.

Hvordan beskytter vi oss mot oljesøl?

Når vi får en akutt forurensing av olje, slik som på Hvaler eller i Alaska, settes det alltid i gang en opprydningsaksjon. I Norge er det Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) og Kystverket som har ansvar for oljevernberedskapen. De skal sørge for at vi har tilstrekkelig med lenser og annet oppsamlingsutstyr til å få olje opp av vannet så raskt som mulig.

Et annet viktig moment er overvåking og tilsyn med skipstrafikken langs kysten. Regner vi med alle fjorder og øyer, har vi over 1000 mil med kyst i Norge. Kystverkets tall viser at i 2010 ble det frakta over 18,5 millioner tonn petroleumsprodukter langs kysten. Trafikken har økt med hele 73 prosent siden 2008. Med utbygging av oljefeltene i nord, vil vi se en ytterligere økning.

Det er krevende, men viktig å sjekke at skipene som trafikkerer kysten, gjør dette på en forsvarlig måte. Exxon Valdez hadde bare et enkelt skrog, en sovende skipper og radaren slått av da den gikk på grunn for mer enn tjue år siden. Den dag i dag er det fremdeles mye olje igjen langs Prins William-sundets strender. Det synes ikke så godt øverst i fjæra, der tidevannet hele tiden vasker rent, men graver man nedover har oljen trukket inn i grunnen under. Oljesøl er både akutt og langvarig forurensing, og vi må gjøre alt vi kan for å unngå det.

Kommenter saken
kommentarer