Forsuring av havet

Blåskjell
Store mengder CO2 i havet fører til at det blir stadig surere. Det kan føre til at skjell og skalldyr får tynnere og mykere skall. Det er både alvorlig for dem og for alle som livnærer seg av dem.
Tekst

Verdenshavet er vårt største CO2-lager.  Hver dag slipper vi ut mer enn 20 millioner tonn CO2 til atmosfæren, og om lag en tredel av den tas opp i sjøvannet. Når CO2 havner i havet, dannes det en syre som etter hvert senker PH-verdien i vannet. Havet blir rett og slett surere.

Denne videoen forklarer hvordan dette henger sammen:

 

Det sure vannet tærer også på skallet til koraller, skjell, reker, kreps og andre skalldyr. Også mange planktonarter har skall som kan bli ødelagt.

Betyr nå disse småkrypene så mye, tenker du kanskje.  Plankton, er ikke havet fullt av dem? Jo, havet er fullt av plankton, og de er svært viktige for alt annet liv i havet. Vingesneglen, for eksempel, er et plankton med kalkskall. Det er hjørnesteinen i kostholdet til mange fiskeslag, sjøfugler, sel og hval. Dersom Vingesneglen dør ut, får alle de andre artene også problemer. Alt henger sammen med alt i naturen. Vi kan ikke ta en bit ut av kjeden og tro at resten likevel henger sammen. Effekten sprer seg. Som ringer i (surt) vann.

Flueåte, en vingesnegl som både sild og torsk spiser mye av. Fordi den er så viktig føde for mange andre arter, kaller vi vingesneglen for en nøkkelart. Nøkkelarter er helt nødvendige for at det aktuelle økosystemet skal være levedyktig. Fotograf: Erling Svensen

Forsuring alvorlig for Norge

Kaldt vann tar opp mer CO2 enn varmt. Havområdene utenfor norskekysten er derfor ganske rikholdige CO2-deponier. Det betyr at også forsuringen vil skje raskere her enn i varmere strøk. Målinger i vår havområder viser at vannet inneholder mer CO2 enn før, men at det ikke foreløpig er akutt fare for skalldyrene langs vår kyst.  Generelt sett har verdenshavene blitt 30 prosent surere siden den industrielle revolusjonen. Forsuringen er den raskeste miljøendringen vi noen gang har sett i havet. Noen beregninger viser at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret.

Norskekysten har noen av de største forekomstene av kaldtvannskoraller i verden. Korallene er både hjem og matfat for mange fiskeslag. Når korallene dør ut, mister de grunnlaget for sin eksistens. Surt vann kan dessuten påvirke levedyktigheten til fiskeyngel, og fiskene kan få vanskeligheter med å orientere seg.  

Forurensing, havforsuring og klimaendringer er alvorlige problemer, både i verdenssammenheng og for Norge isolert sett. Norske fiskebåter og oppdrettsanlegg leverte 3,3 millioner tonn med fisk, reker, skalldyr og skjell i 2011. Førstehåndsverdien av dette er 46 milliarder kroner. Norge har alltid vært en fiskerinasjon. Skal vi fortsette med det, er det viktig at vi jobber for å motvirke forsuringen.

Klimaproblemet er stort og sammensatt. Det er mange faktorer som påvirker hvordan det kommer til å arte seg, hvor store effektene blir på ulike steder i verden. Aller mest handler klimaproblemet om at vi forrykker balansen mellom varme og kulde, væte og tørke på jorda. Det forandrer livsbetingelsene til alt liv, både planter, dyr og mennesker. Det er litt skremmende. Det positive er at det ikke er for seint å gjøre noe med det, og at både enkeltmennesker og hele nasjoner kan bidra.