Kildene til klimagassutslipp

Piper på fransk sementfabrikk
CO2, metan, lystgass og fluorgass er det vi kaller drivhusgasser eller klimagasser.
Tekst

Metan og lystgass kommer fra landbruk, avfall og industriell produksjon. Fluorgassene er laget for å være i produkter som kjøleskap og frysere. CO2, metan og lystgass finnes naturlig på jorda, og så lenge det er balanse i utslipp og opptak, gjør de ingen skade. Problemet er at vi slipper ut mye mer klimagasser, og da særlig CO2, enn det naturens kretsløp klarer å ta unna for. Dermed øker konsentrasjonen av gassene i atmosfæren, og den naturlige drivhuseffekten blir forsterket..

Det er særlig forbrenningen av fossile energibærere som olje, gass og kull som frigjør de store mengdene CO2. I 2010 ble 9,1 milliarder tonn karbon tilført atmosfæren fra forbrenning av fossile brensler. I tillegg frigjøres CO2 som trærne har tatt opp når vi hugger dem. Det er derfor avskoging er et problem for klimaet.

Forbruk driver opp utslippene

Det er menneskelig aktivitet som fører til de økte klimagassutslippene. Høyt forbruk av olje, gass og kull for å skape energi til produksjon, transport og moderne levemåter driver opp utslippene. Det er vårt moderne liv, med høyt forbruk, mange energikrevende produkter, og mye reising over lange avstander som er driverne bak økningen.

Det høye energiforbruket er åpenbart – at vi bruker mye drivstoff og strøm i moderne livsførsel og produksjon – men klimaproblemet har også noen mer indirekte drivere. For eksempel at vi spiser mer og mer kjøtt. Kjøttproduksjon er energikrevende, og klimagassutslippene for f.eks. storfekjøtt er beregnet til å være 15 ganger høyere enn for grønnsaker. Og vi snakker ikke bare om at du og jeg her oppe i det rike nord spiser mere kjøtt enn før – det gjør også folk i store land som tidligere spiste mer ris og grønt. Store deler av verdens befolkning får en levemåte som ligner mer på den vi har hatt i de rike landene. Det gir større klimagassutslipp. Hvordan påvirker det oss?

Kommenter saken
kommentarer