Plastsøppel i havet

Skillpadde med fiskegarn rundt seg
Plast er et lett materiale som ikke brytes ned. Derfor fraktes den lett med vind og vann ut i havet. Der skaper plasten trøbbel for noen og enhver.
Tekst FotoAlberto Romeo/Marine Photobank

Forsøpling av havet er et stort miljøproblem. Den største kilden til det marine søppelet er avfallsdeponier nær kysten. På grunn av flom eller vind havner en del søppel i havet. Forsøpling av strender er en annen kilde, og avfall fra fiskeri en tredje.

UNEP, som er FNs miljøvernprogram, anslår at mer enn 6 millioner tonn søppel finner veien til havet hvert år. Ca 15 prosent av søppelet flyter på havet, 15 prosent ligger i strandsonen og hele 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen. Noe av søppelet blir ført med strømmene ned til dype kløfter. Her er det mørkt og lite oksygen i vannet, så nedbrytingsprosessen går enda saktere enn vanlig. Havet kan bruke 400-500 år på å bryte ned en engangsbleie. 

Plast-søppel

Mye av søppelet er plast, og den kan inneholde miljøfarlige stoffer som bisfenol A  og ftalater. Bisfenol A finnes i mye hardplast. Det er allergifremkallende, hormonforstyrrende og giftig for vannlevende skapninger. Ftalater brukes i mange myke plastprodukter. De er hormonforstyrrende, og kan svekke evnen til å få barn.

Plast brytes ikke ned slik som organisk materiale gjør. Plasten blir med tida filt ned til ørsmå partikler som flyter i vannet. Her blir den spist av både fugl og fisk. Avfallet har ingen næringsverdi og kan kvele dyret, ødelegge fordøyelsen og gi indre skader. De små plastbitene inneholder ganske store konsentrasjoner av miljøgifter. Miljøgifter lagrer og konsentrerer seg oppover i næringskjeden. Det er dårlig nytt for oss mennesker, som jo står øverst. Det er best for alle som lever i og ved havet at vi begrenser mengden søppel som havner der. Hvordan gjør vi det?

Hva kan du gjøre for å redusere forsøpling av havet?

Mange kommuner og andre aktører gjør mye bra for at vi skal gjenvinne og gjenbruke mer av det vi kaster. Det reduserer avfallsmengden og sender ressursene videre i kretsløpet. Sjekk med kommunen der du bor hvordan du best kan kvitte deg med plast og annet avfall på en trygg og god måte.

Neste tips er å ikke kaste søppel ute i naturen. En epleskrott eller to er naturligvis ikke noe problem, men drikkekartonger, hundeposer, brusflasker, engangsgriller og sigarettsneiper hører ikke hjemme i verken skog eller sjø. Vær et godt eksempel for barn og andre, og kast søppel i søppelkassa.

Bor du langs kysten, kan du bli med på strandrydde-dager. Organisasjonen Hold Norge Rent arrangerer strandrydde-aksjon den 5. mai hvert år. Sjekk nettsida deres for å finne ut om noe skjer i ditt nærmiljø. 

Den europeiske organisasjonen Surfrider Europe jobber for sunnere hav og renere strender, og har laget en film som forklarer problemet med marint søppel og hvordan vi kan løse det: