Svanemerket og plast

Svanemerket og plast
Plastbruk, plastforsøpling og mikroplast er hete tema om dagen, aktualisert av NRKs serie "Planet Plast". Hva er plast, egentlig?
Tekst

Hva er plast?
Hvorfor bruker vi plast?
Hvilke typer plast finnes?
Burde vi ikke bare forby all plast?

Hva er plast?

Plast er et syntetisk materiale (en polymer) som lett lar seg forme til fibre eller til faste former.

Hvorfor bruker vi plast?

Plast er et lett materiale, for eksempel sammenlignet med glass. Det gjør det enklere og mindre klimabelastende å transportere produkter. Plast tåler godt å bli vått, og egner seg derfor godt til å ha fuktig eller flytende masse oppi. Plast kan enkelt formes til ønsket form, og er veldig formstabilt. Plast knuser heller ikke som glass, og det er ganske enkelt – og i mange tilfeller billig – å lage.

Plast er ikke bare et bruk-og-kast-materiale. Det finnes også dyrere og mer tekniske plast-typer som brukes i maskiner og andre produkter som skal holde lenge.

Alle disse egenskapene gjør plast til et mye brukt materiale. Hvert år produseres det globalt ca. 300 millioner tonn plast - og produksjonen er økende.

Hvilke typer plast finnes?

Det finnes svært mange typer plast, og plast brukes til svært mye forskjellig.

  • Det er plastdeler i møbler, sportsutstyr, biler, husholdningsapparater, elektronikk, maskiner, produksjonsutstyr
  • Plastmaterialer i emballasje, gulvbelegg og byggevarer
  • Plastfiber i klær og mikroplast i kosmetikk og hudpleieprodukter
  • Plast blandet med andre materialer kalles kompositter. De består av plast og glassfiber, mineraler eller trevirke.

Kort sagt: Det er plast overalt. Det finnes svært mange ulike typer. For å gi en grov oversikt kan vi dele plasten inn etter hva den er laget av: Det kan være fossile råvarer (olje), fornybare råvarer (sukker, mais, cellulose, melkesyre) – eller både og.  Her er en oversikt over de vanligste plasttypene som kan formes ved hjelp av varme (termoplast).

 

Råvare

Navn

Bruksområde (eksempler)

Fossil/
fornybar
 

PET/polyester (polyetylen tereftalat)

Brusflasker, elektriske kontakter, klær

Fossil/
fornybar

PE (polyetylen)

Plastposer, emballasje, leker, rør

Fossil 

PP (polypropylen)

Emballasje, svettetransporterende klær, gulvtepper, byggematerialer

 

PS (polystyren)

Isopor, emballasje, engangsartikler

 

PVC (polyvinylklorid)

Gulvbelegg, takbelegg, leker, utemøbler, takrenner, tapet, ledninger, engangshansker, medisinsk utstyr

 

PA (polyamid)

Tannhjul, tau, klær (nylonstrømpebukser)

 

Akryl

Klær, maling

 

PC (polykarbonat)

Flasker, CD-er, drivhus, linser, leker, pleksiglass

 

Silikon

Kosmetikk, byggevarer, klær (overflatebehandling av fibre i matpapir, ull, bomull) kjøkkenutstyr

 

 

 

Fornybar 

Celluloseacetat og cellofan

Emballasje, folie

 

PLA (polymelkesyre)

Plastposer, engangsglass, medisinsk plast, 3D-printing

 

PHB (polyhydroksybutyrate)

Medisinsk utstyr

 

Biobasert PE (polyetylen laget av bioetanol)

Rundballeplast, korker, plastfilm på innsiden av emballasje

 

Burde vi ikke bare forby all plast?

Når vi ser på plastforsøplingen til lands og ikke minst til vanns, og kjenner til både plastens klimabelastning og problemene med mikroplast, er det fristende å ty til det som kan virke som en enkel løsning: Vi forbyr det! Men som overordnet tiltak er dette ikke gjennomførbart. Til det er vi for avhengige av plast. Tenk deg for eksempel transport av alle verdens flasker med sjampo, rengjøringsmidler, brus og øl. Verken glass eller papp vil med dagens produksjonsteknologi kunne erstatte plast her i dag. Kanskje får vi bedre løsninger i framtida.

Noen spør seg om vi ikke i alle fall burde forby bæreposer av plast. De kan jo enklere kan erstattes av bærenett i tekstil eller papirposer. Praksis i Norge er at de fleste bruker plastposene til restavfallet, men vi kan selvsagt alle redusere antallet nye poser vi kjøper i butikken. Skal et forbud ha en reell miljøeffekt, må vi være sikre på at det plasten erstattes med faktisk har et mindre miljøavtrykk, livssyklusen sett under ett. Da må vi også finne andre løsninger på avfallshåndteringen vår, som jo i stor grad bygger på bruk av bæreposer.

Lover og regelverk er samfunnets mest effektive virkemidler når de trer i kraft og blir håndhevet. Men skal et plastforbud ha noen effekt på planeten, er det internasjonalt og bindende regelverk som gjelder. Og dette er svært tidkrevende prosesser – først for å utvikle bestemmelsene i regelverket, og så for å få alle verdens land til å akseptere og faktisk etterleve regelverket. Så uansett om man jobber langsiktig og internasjonalt med dette, trenger vi andre og mer hurtigvirkende tiltak.