Svanemerket og regnskog

Regnskog, Brasil
Svanemerket gjør det enklere for norske forbrukere å unngå produkter med sårbare, tropiske treslag. Her er spørsmål og svar om Svanen og regnskog.
Tekst FotoIstock/EduLeite

Finnes det tre fra sårbare, tropiske treslag i svanemerkede produkter på det norske markedet?

Nei.

Hvordan ser Svanemerket på regnskog?

Regnskogene er jordas biologiske bibliotek. Selv om de bare dekker seks prosent av jordas overflate, lever mellom 50 og 90 prosent av alt plante- og dyreliv her. Men biblioteket står i brann: Hvert andre sekund ødelegges regnskog på størrelse med en fotballbane. Skogen viker plass for beiteområder for kveg, palmeoljeplantasjer eller tømmerhugst. Regnskog i brannDette truer ikke bare det biologiske mangfoldet, men bidrar også sterkt til klimaproblemet. Verdens regnskoger lagrer rundt 650 milliarder tonn karbondioksid. Det er mer karbon enn det er i jordas atmosfære. Når skogene blir hugget eller brent ned, slippes klimagassen ut. Avskogingen skaper like mye klimagassutslipp som alle verdens biler gjør til sammen.

Klimakampen står ikke bare under eviggrønne trekroner i Amazonas; vi kjemper den selv, hver eneste dag, i dagligvare­butikken og parfymeriet, i byggevarehuset og hos reisebyrået. Alle de små hverdagsvalgene har faktisk stor betydning, men får lite oppmerksomhet. Når vi kjøper møbler, hyller og skap, gulv, byggematerialer, skrive- eller dopapir kan vi velge produkt som er laga av tre fra bærekraftig skog. Dermed bidrar vi ikke til enda mer avskoging og ubalanse. Svanemerka varer er sånn.

Hvilke krav stiller Svanemerket til skog?

Svanemerket legger vekt på at skogen skal drives bærekraftig.  Derfor stiller vi strenge krav til hvordan trevirket blir tatt ut av skogen og hvordan det blir behandlet. Skogsdriften skal ikke ødelegge skogen som økosystem. Skogen skal ikke ligge i vernede områder, være illegalt hugget, og verken truede plante- og dyrearter eller lokalbefolkningen skal lide av skogsdriften.

Alt trevirke skal være sporbart. Det vil si at svanemerkets fagfolk kan finne ut akkurat hvor treet kom fra, og kontrollere at skogsdriften tilfredsstiller de kravene vi stiller. Vi støtter oss på sertifiserings­ordningene FSC og PEFC, men gjør alltid selvstendige vurderinger i tillegg.

Akkurat nå er skogkravene våre under revisjon. Forslag til nye krav har vært på høring, og Nordisk Miljømerkingsnemnd skal vedta de nye kravene i november. Vi vet ikke helt hvordan kravet blir formulert til slutt, men du vil heller ikke i fremtiden finne trevirke fra sårbare, tropiske treslag i svanemerkede produkter.

Hvilke sertifiseringsordninger for skog tar vi utgangspunkt i?

Svanemerket godtar ingen sertifiseringer av skog uten å gjøre ytterligere vurderinger i tillegg. En av flere grunner til dette er at verken FSC eller PEFC eksplisitt forbyr tømmer fra regnskog.

FSC – Forest Stewardship Council er et internasjonalt og uavhengig samarbeidsforum som sertifiserer bærekraftig skogbruk. De har ti prinsipper som definerer hva de mener med det. Prinsippene handler både om økologiske, sosiale og administrative forhold ved skogsdriften, og bærekraft er sentralt: «The forest owner or manager (..) [should] maintain or restore the ecosystem, its biodiversity, resources and landscapes.»

Hvert land bruker FSCs prinsipper til å utvikle miljøkrav som passer til deres skogstyper. En FSC-standard fra Finland er med andre ord nokså ulik en fra Brasil.

PEFC står for Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes. PEFC finnes i hele verden, og er den dominerende sertifiseringsordningen i Norge.

I hvilke svanemerka produkter er det tre?

18 produktgrupper i Svanemerkets system inneholder tre: Biodrivstoff, byggeplater, bake- og matpapir, engangs matemballasje, gulv, holdbart tre, bind og bleier, hus, kopi- og trykkpapir, leker, møbler, kjøkken- og baderomsinnredninger, trepellets, kontor- og hobbyartikler, konvolutter, papirlommetørklær, servietter, utemøbler og uteleker, vinduer

Finnes det svanemerkede alternativer til tropisk tre?

Ja, for eksempel Kebony og Accoya. Begge er giftfrie, bærekraftige og vedlikeholdsfrie alternativ til tropisk trevirke.

Er det palmeolje i svanemerkede lys?

Nei, det er ikke palmeolje i dagens svanemerkede lys. Det er fordi Svanen stiller svært strenge krav til sertifisering. Bare dersom produsenten kan dokumentere at dyrkingen av oljepalmene er bærekraftig, og samtidig kan dokumentere sporbarhet helt tilbake tilbake til der treet stod – og vi kan stole på dokumentasjonen – kan vi godkjenne det. Dette har ingen klart til nå, og derfor er det ikke palmeolje i noen svanemerkede lys du finner i butikken.

Er det palmeolje i svanemerkede hudpleieprodukter?

Svanemerket er et helhetlig miljømerke. Det betyr at vi vurderer både klimabelastning, kjemikaliebruk, bærekraft og sosiale forhold når vi stiller våre krav. Noen merker jobber bare med energibruk, andre bare med hvordan noe er dyrket, men Svanen jobber med hele livssyklusen fra råvare til avfall/ny råvare -- og alle relevante miljøproblemer som oppstår underveis.

Kjemiske produkter, som for eksempel kosmetikk og vaskemidler, er stoffblandinger der mange kjemikalier med ulik funksjon er blandet til et produkt. Denne miksen kan komme fra mange ulike kilder og underleverandører, og Svanemerket krever da erklæringer og data fra hver enkelt kjemikalieprodusent før de kan bli merket. Disse kjemikaliene er igjen produsert av råvarer som enten kan være fornybare – dvs vegetabilske oljer som palmeolje, soya, raps og andre – eller ikke fornybare petroleumsprodukter.

I de fleste produktgrupper forsøker Svanemerket å sette krav om at fornybare råvarer skal foretrekkes så langt som det er mulig, da dette er best for miljøet på lang sikt. Det er imidlertid mange utfordringer med dette også – ikke minst brenningen av regnskog som i dag skjer for å etablere palmeoljeplantasjer.

I kosmetikk og andre kjemisk-tekniske produkter har vi hittil valgt å ikke sette krav om fornybare råvarer til kjemikalieproduksjonen.

Hvert tredje-femte år strammer Svanemerket inn miljøkravene. Da vurderer vi dem i lys av den nye kunnskapen og de nye produksjonsmetodene som har kommet til etter forrige revisjon. Kriteriene for kosmetiske produkter revideres i disse dager, og vi vurderer da også spørsmålet om palmeolje på nytt.