Verdifulle metallforekomster i e-avfall

Verdifullt e-avfall
Vi bruker nå 320 tonn gull og 7 500 tonn sølv årlig for å lage nye PCer, mobiler, nettbrett og andre e-produkter. E-avfallet er en dårlig utnytta ressurs verden over. Edle metaller til en verdi av 117 milliarder kroner skjuler seg i et års e-avfall.
Tekst

Hele 320 tonn gull og mer enn 7 500 tonn sølv brukes årlig på verdensbasis til å lage PCer, mobiltelefoner, nettbrett og andre nye elektroniske produkter. Å lage disse høyteknologiske produktene krever gull til en verdi på nesten 90 milliarder kroner, og sølv for 27 milliarder dollar i året. Til sammen blir dette 117 milliarder kroner. Det betyr at inne i de elektroniske hverdagsproduktene våre er det edle metaller som er verdt mer enn hele brutto nasjonalproduktet til land som El Salvador og Kamerun. Mye av metallene går imidlertid ut av omløp fordi maksimum 15 prosent blir gjenvunnet fra e-avfallet.

Det er 40 til 50 ganger mer effektivt å utnytte innsamla e-avfall enn å drive vanlige gruver for å utvinne metallet. Derfor bør vi drive mer «urban utvinning». Med andre ord må vi samle inn e-avfallet og hente ut igjen metallene, som jo kan brukes om og om igjen. Dette sier Global E-sustainability Initiative (GeSI) og (StEP) Initiative. GeSi er en sammenslutning av store kommunikasjonsselskap (som British Telecom) som jobber for bedre bærekraft og miljøansvar i sektoren. StEP er et knippe FN-organisasjoner som jobber med gjenvinning av e-avfall.

Alle piler peker oppover

Mengdene med sølv, gull og andre metaller vi kan utvinne urbant stiger i takt med salget av elektroniske og elektriske produkter. Mengden edelt metall i hver enhet er ikke så stort. Det er de enorme mengdene som gjør utslaget. Nettbrett, for eksempel, blir det solgt hele 100 millioner stykker av i år – et tall som er ventet å nesten fordoble seg til 2014.

Det store antallet elektroniske produkter legger press på verdens gullbeholdning. I 2011 ble nesten åtte prosent av verdens gullforråd brukt i denne typen produkter. Prisen på en kilo gull er nå oppe i 333 000 norske kroner per kilo. Prisen har firedoblet seg på ti år.  

85 prosent av metallet går tapt

Måten man driver gjennvinningsarbeidet på, avgjør hvor effektivt det er. I mange fattige land skjer demonteringen av elektroniske produkter helt manuelt og uten egnede fasiliteter, mens rike land i større grad har teknologisk avanserte anlegg for dette. Bare 15 prosent av det innsamlede e-avfallet i u-land blir utvunnet av produktene, mens moderne anlegg får ut 95 prosent av det som blir brakt til dem. Men alt i alt er prosenten den samme, nedslående, i hele verden: Bare 10-15 prosent av gullet i e-avfallet blir gjenvunnet, og minst 85 prosent går tapt.

Ikke problem, men ressurs

Det ligger store verdier, både rent økonomisk og miljømessig, i avfallet vårt. Slik sett bør vi heller se på avfall som en ressurs enn som et problem. Et tonn resirkulert plast krever bare 10 prosent så mye vann og energi som ny plast, i tillegg til at det gir 2-3 tonn mindre utslipp av CO2

– En dag vil folk se tilbake på denne slappheten og lure på hvordan vi kunne være så kortsiktige og sløse så mye med verdens ressurser, sier Ruediger Kuehr, leder av StEP. Hvis den Europeiske Unionen resirkulerte bare halvparten av all plasten sin, ville de spart 5 millioner kilowatt timer, mer enn 3 millioner fat olje og nesten 2 millioner tonn CO2-utslipp.

– Skal vi kunne fortsette å produsere stadig nye elektroniske produkter, må vi bli bedre på å gjenvinne de sjeldne elementene de inneholder. Dette gjelder ikke bare gull og sølv, men også kobber, kobolt og palladium. I stedet sender vi avlagte e-produkter til fattige land, der de skaper både helse- og miljømessige problemer, og der gjenvinningsgraden er lav, avslutter Kuehr.

Kommenter saken
kommentarer