Helhetlig tankegang

Helhet
Ingenting er tilfeldig i naturen, og alt henger sammen med alt. Derfor må vi tenke helhetlig når vi jobber med miljø.
Tekst

Alt i naturen har sin plass. Gjennom millioner av år med gradvis utvikling har hvert treslag, hver blomst og hver levende skapning i skogen, på savannene eller i sjøen funnet sin plass i helheten. Akkurat der. Sammen med akkurat de andre plantene og dyra som lever i nærheten. Ingenting er tilfeldig. Årtusenenes prøvelser har føyd bitene i puslespillet perfekt sammen:

I den fuktige skogbunnen, i skyggene fra grantrærne, er det god grobunn for gyldne kantareller. Røttene til kantarellene slynger seg rundt røttene til treet langt under bakken. De trekker til seg vann og næring, og fôrer dermed treet, så det trives og vokser godt. Kantarellene får på sin side nødvendige karbohydrater fra treet. Slik lever treet og soppen sammen på en måte som begge nyter godt av.

Eksempelet med treet og kantarellen er enkelt å skjønne og lett å beskrive. Men alt i naturen henger sammen på denne måten, i økosystemer som er mye mer komplekse enn vi har beskrevet her.  Når vi slipper ut kjemikalier, miljøgifter, søppel eller CO2 i naturen, påvirker vi økosystemene. Når vi utnytter naturressursene som skog eller matjord for hardt, forrykker vi den finstemte balansen som naturen sakte, sakte har utmeislet.

Kanskje dør et ledd i kjeden ut, en moseart eller en liten nattsommerfuglflue som ingen skulle tro hadde så stor betydning. Men denne sommerfuglen er nesten det eneste ungene til bredøreflaggermusa spiser, og dermed får de kanskje ikke nok mat, og bestanden går ned... og så sprer problemene seg utover i økosystemet. Som ringer i vannet.

Alt henger sammen med alt. Gode miljøtiltak tar alltid hensyn til helheten.

Kommenter saken
kommentarer