Miljømerker og miljøstyring

Hoppende mennesker som staver ordet "suksess"
Hva er egentlig forskjellen på miljømerker og miljøstyringssystemer?
Tekst

Miljømerker

Miljømerker skal sammenfatte miljøinformasjon og gjøre det enklere for forbrukerne å ta informerte valg. Det du kjøper i butikken har allerede en lang reise bak seg, fra råvare via fabrikk og til butikkhylla du plukker den fra. Reisen er heller ikke slutt ved at du kjøper produktet – nå skal du bruke det en stund, og deretter kommer neste fase, som er gjenbruk eller avfall. På hvert eneste stoppested på reisen belaster produksjonen miljøet på forskjellige måter: Truer vi det biologiske mangfoldet ved å hugge skog? Bruker fabrikken utrolig mye energi og farlige kjemikalier?

Moderne produksjon er mangfoldig. Poenget med et miljømerke som Svanemerket og EU Ecolabel er å vise hvilke produkter som helhetlig sett er de beste miljøvalgene. Ikke bare hvilke som bruker minst energi. Ikke bare de som ikke inneholder det stoffet som er i medienes søkelys akkurat nå. Men de som gjør det best på miljø gjennom hele livsløpet – og som kan dokumentere det!

Den jobben er det ikke mange merker som gjør. Faktisk bare Svanemerket og tilsvarende miljømerker som EU Ecolabel (se www.globalecolabelling.net/ for global oversikt over alle slike merker).

Miljøstyringssystemer

Et miljøstyringssystem skal hjelpe en produsent til å ha orden i eget hus. Med et miljøstyringssystem kan en bedrift vise at de jobber med å redusere miljøbelastningen sin og at de oppfyller myndighetenes krav. Bedriften setter seg noen miljømål, og lager så en strategi for hvordan målene skal nås. Miljøstyringssystemer setter ingen krav til bedriftens ambisjonsnivå. Noen kan ha som målsetting å resirkulere papir, andre gjør vidtrekkende og gjennomgripende tiltak i virksomheten for å forbedre sin miljøprofil.

Mange bruker et miljøstyringssystem som heter ISO 14001. Det er utarbeidet av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, og blir ofte brukt sammen med andre ledelsesverktøy. For å bli ISO 14001-sertifisert, må en nøytral tredjepart verifisere de dokumenterte målene, tiltakene og resultatene bedriften har nådd. Norsk Veritas og en rekke andre konsulentmiljøer kan gjøre slik sertifisering. 

Vi krever at tjenesteytere må ha et miljøstyringssystem for å kunne bli svanemerket. Slik våre miljøkrav til rengjøringstjenester, vaskerier, hoteller og dagligvarebutikker er formulert, fungerer de som miljøstyringssystem for bedriften, så du trenger ikke både ISO og Svanen på disse tjenesteområdene.

Et annet kjent miljøstyringssystem er det europeiske EMAS, et ledelsesverktøy for bedrifter som vil evaluere og forbedre miljøprestasjonene sine. EMAS er et omfattende system, og gjør stor sett samme jobben som ISO 140012.

MIljøfyrtårn logo 200 px bredt

Miljøfyrtårn er en blanding av et enkelt miljøstyringssystem og konkrete miljøkrav. Ordningen er laget med tanke på små og mellomstore bedrifter, og passer særlig godt for virksomheter som ikke har spesielle eller store miljøutfordringer. Eksempler kan være barnehager, biblioteker og lignende. Miljøfyrtårn kan bli en god start på å redusere miljøbelastningen sin.

Miljøfyrtårn kjører åpne høringer på de miljøkravene de skal stille, og de sertifiserte virksomhetene må rapportere resultatene sine hvert år. Miljøfyrtårn gjelder bare for bedriften, og kan ikke settes på enkeltprodukter.