Varmepumper
Miljømerkingssekretariatene i de nordiske landene har utarbeidet miljøkrav for varmepumper. På det norske markedet finnes foreløpig ingen svanemerkede varmepumper.
I Sverige er 12 ulike varmepumper av typen IVT Greenline svanemerket.
En svanemerket varmepumpe oppfyller Miljømerkings krav til:
- valg av kuldemedium - dette kan ikke være ozonnedbrytende
- valg av kuldebærer - denne kan ikke være klassifisert som helse- eller miljøskadelig
- materialvalg - en rekke navngitte stoffer får ikke inngå
- høy effektivitet og lavt støynivå
- mulighet for materialgjenvinning ved endt brukstid
- kvalitet
- installasjonshåndbok
Hvordan virker en varmepumpe?
Varmepumper henter inn varmeenergi fra omgivelsene - fra luft eller vann. Energien som overføres, brukes til oppvarming av bolig og vann - men ikke til oppvarming av kranvann. Energien overføres via et såkalt kuldemedium som er en væske eller en gass som går i et lukket kretsløp. Videre består varmepumpen av en kompressor og en ekspansjonsventil.
Krever litt energi - gir tre ganger så mye tilbake som varme
I hovedregelen gir varmepumpen tre ganger så mye energi som den krever. Den eneste kraften som kreves, er den elektrisiteten som driver kompressor og sirkulasjonspumpe. Resten tas fra naturlige varmemagasiner som jord, fjell eller vann.
Dette betyr at én kilowattime strøm til varmepumpen kan gjøre at varmepumpen leverer tre til fire kilowattimer varme.
Dersom en husstand bruker 15000 kilowattimer til oppvarming, vil installasjon av varmepumpe kunne dekke 80 prosent av oppvarmingen (12000 kilowattimer) og totalt vil husttanden kunne redusere strømforbruket til oppvarming med 8000 kilowattimer. Med en strømpris på 50 øre per kilowattime, vil en familie kunne spare 4000 kroner årlig etter at de har installert en varmepumpe.
Vær oppmerksom på at det å bruke varmepumpen til avkjøling i sommerhalvåret, vil kunne bidra til økt strømforbruk i denne årstiden hvor vi normalt ikke bruker strøm til romtemperering.
Hvorfor velge varmepumpe?
For at en varmepumpe skal ha ønsket miljøgevinst, må den være stor nok til å kunne dekke minst 80 prosent av oppvarmingsbehovet i det huset den skal brukes i. Høyt forbruk av energi og valg av energikilder som ikke er fornybare, er med på å bidra til den globale oppvarmingen. I Norge kommer strøm foreløpig hovedsakelig fra ren vannkraft. Men dersom et økende behov for drivstoff, brensel og strøm dekkes av energikilder som gassm olje og kull, øker drivhuseffekten gjennom utslipp av klimagasser ved forbrenning av disse fossile energikildene. Ved å velge strøm fra fornybare kilder - og ved å velge oppvarming med varmepumpe eller med biobrensel som pellets eller ved - kan norske husstander være med på å motvirke klimaendringer.
Les Miljømerkings krav til varmepumper
Fordeler og ulemper ved varmepumper
Din Side og Varmeinfo har oppsummert fordeler og ulemper ved å velge varmepumpe som oppvarmingskilde. Her er en sammenfatning av tipsene fra Dinside.no:
Fordelene
- Du produserer egen energi - og rammes mindre av økte strømkostnader
- Du trenger ikke lagringsplass for olje eller ved
- Du får lavere strømforbruk
- Du tar hensyn til miljøet - og slipper ikke ut CO2
- Du bruker fornybar energi energi
- Varmepumpen kan brukes hele året; til oppvarming om vinteren og til avkjøling om sommeren
Ulempene:
- Dyrt å installere, men det vil etter all sannsynlighet lønne seg over tid
- Varmepumpen dekker kun opptil 80 prosent av boligens totale varmebehov
- Du vil trenge en annen varmekilde for varmtvann i tillegg
- Teknologien er komplisert, ogv edlikeholdskostnadene kan bli høye
- Ikke alle boliger passer til å ha en varmepumpe. Sannsynligheten for at det passer er størst er om du bor i enebolig

