Nye krav til tekstiler

Baby tullet inn i et håndkle
Svanemerket kommer nå med nye krav til tekstilproduksjon. Målet er å gjøre det enklere å få tak i klær og interiørtekstiler som er gode miljøvalg.
Tekst

Klær, gardiner, møbelstoff, sengetøy, håndklær. Tekstiler omgir oss på alle kanter. Vi kjøper, bruker og kaster store mengder. I gjennomsnitt kastet hver eneste innbygger i Norge 24 kg tekstiler i 2010 (SSB). Verdens tekstilproduksjon er stor, og den belaster miljøet på mange måter. Arealbruk, vannforbruk, sprøytemidler, fargestoffer og tilsatte kjemikalier er, i tillegg til arbeidsforhold, noen av problemene.  Derfor er det et viktig mål for Svanemerket å bidra til mindre miljøbelastende tekstilproduksjon.

Strengere krav til kjemikalier

I tekstilproduksjon brukes det mye kjemikalier. Både vasking, spinning, veving, farging og overflatebehandling (for eksempel membraner som ikke slipper regn inn, men slipper svette ut) er prosesser der kjemikalier hjelper til. Svanemerket har lenge forbudt de verste stoffene, og strammer nå ytterligere til. Fluorforbindelser ­– som ofte brukes i allværsjakker og sportsutstyr – og antibakterielle stoffer forbys.

Knapper, glidelåser og reflekser kan også inneholde skadelige kjemikalier og tungmetaller, og kravene strammes også inn på dette området.

Endrede krav til økologisk bomull

De forrige kravene til tekstiler sa at 100 prosent av bomullen skulle være produsert økologisk. Det er ingen krav til at andre tekstilfibre som ull eller lin skal være økologisk. Bomullskravet har vist seg vanskelig å etterkomme. Bare 6 promille av verdens bomullsproduksjon er økologisk, og andelen er synkende. Dermed blir det vanskelig og dyrt for tekstilprodusentene å få tak i råstoffet de trenger, og svært få har klart å tilfredsstille kravene. Resultatet er at det er veldig lite svanemerkede tekstilvarer ute i butikkhyllene. Norske forbrukere har kunnet kjøpe svanemerkede klær fra to produsenter eller interiørtekstiler fra ytterligere to.

– Det er viktig for oss å bidra til mindre miljøbelastning fra tekstiler. Men når nesten ingen klarer å få merket, får vi verken påvirka produsentene eller gitt forbrukerne mer å velge mellom, sier Alvhild Hedstein, direktør i Miljømerking. – Da må vi tenke nytt: Hvordan får vi med oss flere til å lage bedre klær og sengetøy? Det er ikke ved å sitte med verdens fineste miljøkrav i hendene. Det er når kravene blir virkeliggjort på åkre, i fabrikker og systuer at kravene våre får effekt. Den svanemerkede buksa må jo faktisk ligge i butikkhylla foran deg for at du skal kjøpe den!

Ut fra dette, endrer Svanemerket nå kravet til økologisk bomull. I stedet for at 100 prosent av det enkelte produkt må komme fra sertifisert økologisk bomull, må nå minimum 10 prosent av de aktuelle råvarene fabrikken bruker på et år samlet sett, per produkt eller per kolleksjon være økologisk. Massebalanse kalles dette. Med denne endringen nærmer Svanemerket seg kravene til det europeiske miljømerket Blomsten, som i dag har krav om 5 prosent økologisk bomull.

Veien til mindre miljøbelastning

Svanemerket, som er det offisielle nordiske miljømerket, påvirker ved å justere miljøkravene hvert tredje – femte år. Da vurderer vi hvordan miljøkravene fungerer på markedet, og justerer dem opp eller ned etter behov. Vi spør oss da hva som gir best miljøeffekt. Noen ganger er svaret at markedet er rede for enda strengere krav enn før. Men noen ganger ser vi at miljønytten blir større ved å lempe litt på noen av kravene, slik at flere produsenter kan bli med. 

Kommenter saken
kommentarer