Hva skal vi med naturen?

Biologisk mangfold
«Biologisk mangfold» er kanskje et begrep du støter på iblant. Men hva betyr det egentlig, og hvorfor skal du bry deg om det?
Tekst FotoS Unrau/Unsplash, GettyImages

I skrivende stund er hele verden preget av Korona-pandemien. Den har ført med seg lidelse og død og store økonomiske og sosiale konsekvenser. Men mens verdens øyne er rettet mot Korona, utvikler andre kriser seg videre i bakgrunnen. Naturkrisen er en av dem.

Alt henger sammen med alt her i verden

Naturen er sammensatt og mangslungen. Alle planter og alle dyr lever sammen og avhenger av hverandre. Lys og varme, vann og vind gir dem livsvilkår de tilpasser seg. Ingenting i naturen er tilfeldig og ingen til overs. Alt hører sammen i den veven evolusjonen gjennom millioner av år sakte har vevd. Utrydder vi en art, sprer konsekvensene seg som ringer i vannet.

Derfor er det svært alvorlig når Naturpanelet i mai 2019 slo fast at naturen er i krise. At av klodens i alt åtte millioner arter, er mer enn en million truet av utryddelse. At vi mennesker i betydelig grad har endret livsbetingelsene på 75 prosent av landjorda og 66 prosent av havene. Og nesten daglig får vi rapporter om bier som blir borte, torsken som forsvinner, rasering av regnskog og bleking av koraller.

Naturen gir oss nesten alt vi trenger. Alt vi spiser, alt vi drikker, materialer vi lager ting av. Naturen produserer luft, lagrer karbon og renser vann. Naturen er liv. Et felles hjem for planter, dyr og mennesker.  

Det er store ord, men det er slik det er. Men vi har liksom glemt dette litt. Vi har lenge sett på naturen som noe utenfor oss selv, som noe vi kan hente ut råvarer fra, kaste ting i og regulere bort. Så brenner vi skogene, forlater fiskegarnene på havets bunn og velger kjøpesenter over matjord.

Men dette er en kortsiktig og svært risikabel praksis. Noen, som for eksempel miljøsjefen i FN Inger Andersen, mener at Korona-pandemien skyldes vår rovdrift på naturen, og at det neppe er siste gang at menneskelige handlinger får sykdommer fra dyreverdenen til å smitte over på oss. En natur med økosystemer som knaker i sammenføyningene er heller ikke så motstandsdyktig mot de store endringene vi vet kommer som følge av klimakrisen, som høyere temperaturer, mer nedbør, sterkere vinder, surere hav osv.. Og ikke minst: Vil en mer utarmet natur klare å fortsette å gi en voksende verdensbefolkning det vi trenger av vann, mat og ressurser? 

Bruke, men ikke bruke opp

På den andre siden må vi jo også bruke naturressursene. Vi trenger mange ulike råvarer for å bygge hus, kle oss eller til å lage andre nyttige ting. Naturpanelet peker på miljømerking som et viktig verktøy for å redusere belastningen på naturen.

Det Svanemerket gjør, er å definere hvordan uttaket og bruken av ressursene skal foregå for å gjøre minst mulig skade. Vi stiller krav helt tilbake til skogen treet stod i, og beskytter det biologiske mangfoldet der vi kan ved å forby bruken av visse råvarer eller stille krav om at de har en troverdig sertifisering. Vi prøver å bidra til mindre uttak av ressurser ved å kreve at man ikke skal ta ut mer enn det naturen klarer å fornye, at produsentene ikke skal sløse med materialene, og at mer og mer av disse ressursene skal kunne brukes på nytt i sirkulære kretsløp. 

Det er ingen tvil om at det høye forbruket vi har lagt oss til i vårt hjørne av verden, er en av de viktigste årsakene til det store presset på naturen. Årlig utvinner vi omtrent 60 milliarder tonn av jordas ressurser. Det er nesten dobbelt så mye som i 1980, og hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder nå enn da. Hvert år blir Global Overshoot Day markert. Det er den dagen vår ressursbruk overskrider det jorda klarer å reprodusere på et år. Etter denne datoen overtrekker vi billedlig talt kontoen vår. Datoen kommer tidligere hvert år, i fjor var den 1. august. Hvis alle i verden hadde hatt det samme forbruket som oss i Norge, ville dagen kommet så tidlig som 18. april.

Derfor er det utrolig viktig å redusere forbruket – både det private og det profesjonelle – slik at vi kjøper færre og bedre ting, og slik at vi ikke bare kjøper nytt hele tiden, men heller reparerer og renoverer. Vi kan bruke naturen, men ikke bruke den opp. Det er det som er bærekraft.

Verdi i seg selv

I begynnelsen av denne teksten spurte vi retorisk hva vi skal med naturen. Hvordan angår det deg om det vokser en orkidé her eller lever en sjelden bille der? Vel, det er viktig fordi vi alle – både blomster og biller og folk – er biter i det store puslespillet naturen er.

Og fordi naturen og alt livet i den har stor verdi i seg selv. I tillegg til å gi oss livsbetingelser og ressurser vi har behov for – gir naturen oss fantastiske opplevelser, uendelig skjønnhet og sårt tiltrengt sjelebot.
Verdien av det er uvurderlig.

 

 

Fakta fra Naturpanalets rapport

  • Menneskelig aktivitet har hittil endret naturen betydelig over hele kloden, inkludert 75   prosent av miljøet på land.
  • Endringene har alvorlige konsekvenser for 66 prosent av det marine miljøet, og over
  • 85 prosent av verdens våtmarksområder er allerede tapt.
  • Det anslås at åtte millioner arter av planter og dyr lever på kloden i dag, og
  • En million av dem er truet av utryddelse. 
  • En halv million av artene på land er avhengige av at leveområdene deres restaureres hvis de ikke skal dø ut på sikt.