Mikroplast

Mikroplast er et stort og mye omtalt miljøproblem. Hva gjør Svanemerket med det?

Hva er mikroplast?

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn 5 mm store. Det finnes mikroplast overalt i naturen, og dette er et alvorlig miljøproblem. Det meste av mikroplasten stammer fra plastbiter som er brutt ned fra større biter av plast. Fordi det er mange ulike plasttyper i omløp, finnes det også mange ulike mikroplastpartikler.

Det brukes mye tilsetningsstoffer i plast, og de forskjellige mikroplastpartiklene bidrar derfor til å spre mange kjemiske stoffer i naturen. I tillegg kan andre kjemikalier «klistre» seg til mikroplastpartiklene og bli med dem inn i organismene til dyr og mennesker. Mikroplast, kjemikalier og forurensing er derfor tett sammenvevde miljøproblemer.

Mikroplast kan være skadelig for både helse og miljø, både fordi bitene er så små og vanskelige å hindre spredning av, fordi de ikke brytes ned, og fordi de kan frakte med seg skadelige kjemikalier inn i kroppene til både dyr og mennesker. Der kan de over tid hope seg opp. Det er en stor utfordring at vi i dag vet for lite om hva slags effekter dette kan få.

Kilder til mikroplast i Norge

1. Slitasje fra bildekk slipper ut 8000 tonn mikroplast per år
2. Gummigranulat fra fotballbaner: ca 6000 tonn.
   Mikroplast fra bildekk og gummigranulat utgjør ca 70 % av utslippene fra landbaserte kilder i Norge.
3. Tekstiler: 1000 tonn
4. Maling: 800 tonn
5. Kosmetikk: 90 tonn
6. Nedbrytning av makroplast (ikke angitt mengde)
7. Sjøbaserte næringer (ikke angitt mengde)

Kilde: Miljødirektoratet

Mange er, med rette, opptatt av både plastforsøpling og mikroplast, og mediene slår jevnlig opp at det er så og så mye plast i kroppen eller til og med i hjernen din. Men mye tyder på at slike oppslag kan ha for svakt kunnskapsgrunnlag.

Derfor er det vanskelig å måle mikroplast:

• Mikroplastpartikler varierer svært mye i størrelse — fra 100 nanometer til 5 000 000 nanometer (dvs 5 millimeter). Sagt litt enklere: Mellom 100 milliondels millimeter og 5 millimeter. Det er vanskelig å finne målemetoder som klarer å fange opp det store spennet i størrelse. Derfor kan målingene bli unøyaktige.
• Alle mikroplastpartikler inneholder kjemikalier, dem vil vi gjerne også kunne måle, men dette er også vanskelig fordi størrelsen er så ujevn og antall plasttyper med tilhørende tilsetningsstoffer er så stort. Kanskje brukes det så mange som 16 000 ulike tilsetningsstoffer i plast, viser forskning fra NTNU.
• På enkelte områder, som for eksempel vann, finnes det standardiserte metoder for å måle mikroplast. Men for mange andre områder mangler dette, og da blir det umulig å sammenligne funn fra ulike studier.
• Mikroplastens eksponering for lys, vann, vind og annen slitasje, endrer overflaten på plasten. Målinger på et gitt tidspunkt gir derfor ikke nødvendigvis det hele og fulle bildet.
• Noen typer vev kan gi «falskt positive utslag» og bli målt som polyteylen, verdens mest brukte plast. For eksempel gjelder dette fett som hjernen vår i stor grad består av.

Nanoplast

Med andre ord har samfunnet fremdeles store kunnskapshull når det gjelder mikroplast. Og når det gjelder nanoplast er situasjonen enda mer utfordrende.

Nanoplast er ekstremt små plastpartikler. De er mindre enn 1 mikrometer eller 1000 nanometer. 1 mikrometer er det samme som 0,001 millimeter. Nanopartikler er umulig å se med det blotte øyet, og de er også utrolig vanskelig å måle og studere.

It’s really the nano-size plastic particles that can cross biological barriers and that we are expecting inside humans (…) But the current instruments we have cannot detect nano-size particles.

Den australske forskeren Cassandra Rauert (The Guardian).

Også når det gjelder nanopartikler trenger samfunnet altså mye mer forskning. Svanemerkets miljøeksperter følger med på kunnskapsutviklingen, og vurderer kravene til merkeordningen løpende opp mot etablert kunnskap, også når det gjelder mikro- og nanoplast.

Svanemerket og mikroplast

Svanemerket tar mikroplast-problemet alvorlig og prøver å begrense bruken av mikroplast der vi kan. Vi bruker et føre-var-prinsipp og forbyr tilsatt mikroplast i mange produkter med Svanemerket. Svanemerket støtter opp under generelle tiltak for å redusere plastavfall. Når det kommer ny kunnskap om hvordan man kan begrense frigivelse av mikroplast, er dette tiltak vi vil vurdere å innføre.

• Mikroplast er utelukket fra svanemerkede håndoppvaskmidler og andre vaskemidler.
• Svanemerkets krav stimulerer vaskerier til å gjøre tiltak for å begrense utslipp av mikroplast i avløpsvannet
• Produsenter av mikrofiberkluter må teste hvor mye partikler som løsner under vask, og resultatene må være under en viss grenseverdi.
• Som første miljømerke i verden krever Svanemerket at tekstilprodusenter skal måle mengden mikroplast som slippes i ordinær vask. Hensikten er å kunne sette en grenseverdi for dette når det er tilstrekkelig data til å gjøre det.
• I hoteller, restauranter og kantiner må alle kjemikalier som brukes til oppvask og renhold være svanemerket, og dermed unngår de produkter som inneholder mikroplast.

Når det kommer ny teknologi som hindrer spredning av sekundær mikroplast (altså mikroplast som oppstår når produktet brukes), vil vi vurdere å ta inn dette i kravene våre. Allerede i dag stimulerer vi vaskerier som har satt inn mikroplast-reduserende tiltak.

Les mer