Klimakur 2030 - Vårt høringssvar

Klimakur2030 - Vårt høringssvar
Vi må kutte klimagassutslippene mye og raskt. Da er det to ting som er særlig viktig: Å benytte de verktøyene som allerede finnes til det fulleste, og velge tiltak som kutter utslipp uten at de fører til andre miljøproblemer.
Tekst

Miljømerking er både inspirert og imponert over bredden på og kvaliteten av klimatiltakene som foreslås i Klimakur 2030 som nå er sendt ut til høring av Miljødirektoratet på vegne av Klima- og miljødepartementet. Vi ønsker med dette å fremme noen overordnede innspill og noen tiltak samt spesifikke kommentarer til noen av de beskrevne tiltakene.

Overordnede innspill:

Bruk verktøy som allerede finnes

Rapporten er svært tydelig mht. at tidsaspektet i klimatiltakene er avgjørende for å kunne oppnå målsettingen i 2030. Vi vil derfor understreke at det er spesielt viktig å iverksette og forsterke alle tiltak som kan gi rask effekt, og konkret vil det derfor være effektivt å prioritere tiltak som allerede er tilgjengelig på markedet. Et slikt tiltak er å aktivt etterspørre og velge produkter og tjenester med offisielle, livløpsbaserte miljømerker. Det offisielle nordiske miljømerket, Svanemerket, og det europeiske miljømerket EU Ecolabel, utvikler miljøkrav for varer og tjenester basert på en helhetlig livsløpsvurdering der klimapåvirkning er en viktig del. De offisielle miljømerkene er en veileder for forbrukere og profesjonelle innkjøpere og gjør det mulig å foreta gode klima- og miljøvalg.

Det finnes over 15.000 svanemerkede varer og tjenester i det norske markedet, og potensialet er stort. Det er utviklet kriterier for 250 vare- og tjenesteområder. De offisielle miljømerkene er solide og veletablerte verktøy som har et stort potensial for å bidra til redusert miljø- og klimabelastning fra produksjon og forbruk, og som derfor bør ha en naturlig plass i Klimakur 2030. Det er også en fordel at Svanemerket er kjent for 92 prosent av befolkningen og at over 50 prosent allerede i 2016 oppfattet Svanemerket som et godt klimavalg.

Viktig med helhetlig perspektiv

Å kutte klimagassutslipp er maktpåliggende. Likevel er det viktig at tiltakene vi velger å iverksette ikke medfører stor miljøbelastning på et annet område («burden shift»). Vi må ikke vike fra målet om å fase ut miljøgifter og andre skadelige kjemikalier eller å redusere tapet av biologisk mangfold – selv om vi skal kutte utslippene av CO2. Svanemerket er et verktøy som gjør det enkelt for både produsenter, forbrukere og innkjøpere å gjøre miljøvalg som er gode helhetlig sett, og som bidrar både til redusert klimabelastning, mindre bruk av miljøgifter, mer bærekraftig ressursbruk og bevaring av biologisk mangfold.

I tillegg til direkte klimarelaterte krav knyttet til energiforbruk og valg av fornybare energikilder, stiller de offisielle miljømerkene en rekke andre krav som også har indirekte klimaeffekt. Miljømerkene bidrar til mer bærekraftige produksjonsmetoder og til at næringslivet reduserer sine klimagassutslipp. Helt konkret bidrar kravene til redusert energiforbruk, overgang til mer bærekraftig energi og økt energi- og materialeffektivitet. Vi stimulerer til økt bruk av materialer med mindre klimabelastning, bevaring av natur, god produktkvalitet og økt levetid på produktene. Vi bygger også opp under målet om økt bruk av fornybare ressurser og redusert forbruk og mindre avfall.

Offentlige innkjøp – Kraftfullt verktøy for klimakutt

Etter vårt syn er offentlige innkjøp et av de aller mest potente verktøyene vi har for rask og kraftfull endring. Med 520 milliarder i årlig innkjøpsbudsjett står offentlige innkjøpere for en markedsmakt uten sidestykke. Det er derfor svært viktig å sørge for at de stiller ambisiøse klima- og miljøkrav til varer og tjenester de kjøper inn. Her kan de offisielle miljømerkene være et viktig verktøy, og et enkelt svar på det offentliges behov for innkjøpskompetanse som Klimakur 2030 etterlyser. Miljømerkene er effektive verktøy for å utnytte innkjøpernes enorme markedsmakt mye bedre i kampen mot klimaendringer, spredning av miljøgifter og mangel på bærekraftig ressursutnyttelse. Svanemerket er et godt redskap både fordi kravene tar hensyn til mange miljøproblemer på en gang, og fordi merket gjør selve innkjøps­prosessen mer effektiv og treffsikker.

Offentlig innkjøpsregelverk gjør det mulig å utnytte sertifisering langt mer offensivt enn tidligere. Dette er nedfelt i paragraf 15-3 i forskrift om offentlige anskaffelser. I Direktoratet for forvaltning og IKT sin nylig publiserte veileder fremgår det at man kan kreve at varer er miljømerket med Type 1 merker (for eksempel Svanemerket eller EU Ecolabel), så lenge man aksepterer tilsvarende merker. Denne muligheten gir flere store fordeler for offentlige innkjøpere, som da slipper å utvikle egne miljøkrav, får en mindre evalueringsbyrde og en tredjeparts miljøgaranti på produktene de anskaffer. For leverandørene gir bruk av miljømerking forutsigbarhet gjennom standardisering.

Miljømerking som verktøy har allerede bidratt til utslippskutt og redusert total miljøbelastning innenfor bransjer som vaskerier, hoteller, møbler, renhold og forbruksvarer/kontorrekvisita. Innenfor områdene stilles det krav til forbruk av energi/vann/kjemikalier, til bruk av resirkulerte og resirkulerbare innsatsvarer, innsamlingsordninger og avfallsløsninger.

Bygg: Utslippskutt i både byggeprosess, materialer og ferdige bygg

Innenfor byggområdet sertifiserer Svanemerket nybygg, renovering av bygg, byggevarer og oppvarmingsutstyr. Miljøkravene som må oppfylles bidrar til energieffektiv produksjon og/eller energieffektiv oppvarming. Kravene sikrer også god kvalitet på produktene og legger til rette for god avfallshåndtering. De ulike kriteriene bidrar til reduserte klimagassutslipp i flere faser av produktenes livssyklus. Konkrete eksempler på bidrag til reduserte klimagassutslipp og andre miljøbelastninger er:

  • Bygging av svanemerkede småhus, leilighetsbygg og bygninger for barnehage og skole gir redusert energibehov i bruksfasen. Både obligatoriske og frivillige krav stimulerer bruk av byggevarer og byggematerialer med lav klimabelastning. F.eks. blir reisverk og fasader av trevirke premiert.
  • Kriteriene stimulerer også til gjenbruk av byggevarer, og til grønne tiltak – som miljøtilpasset transport.
  • Svanemerket stiller i dag ikke obligatoriske krav til bruk av fossilfrie anleggsmaskiner eller fossilfri byggvarme for tørking av bygg, men dette er områder som vurderes i den pågående revisjonen av kriteriene i 2020.
  • Kriteriene for svanemerket renovering av bygg sikrer energibehov på linje med nybygg, stimulerer til gjenbruk, bruk av klimavennlige materialer og riktig sortering av avfall. Kriteriene premierer også byggeplasser med redusert energibehov og utslipp av klimagasser.
  • Svanemerkede vinduer har høy isoleringsevne. Svanemerkede gulv og bygningsplater stimulerer til bruk av fornybare og resirkulerte råvarer som sertifisert trevirke, og har strenge krav til energieffektiv produksjon.
  • Svanemerkede ovner, varmepumper, fyringsved og opptenningsprodukter bidrar til energieffektiv fossilfri oppvarming og lave utslipp. For varmepumper er det krav til at kjølemediet skal ha lav klimapåvirkning.

Biodrivstoff: Behov for insitamenter til økt produksjon og bruk

Svanemerket sertifiserer flytende og gassformig biodrivstoff som kan brukes til transport (vei, skip, fly), oppvarming og til industrielt bruk. Kravene sikrer dokumentert reduksjon i klimagassutslipp på 70 prosent) samtidig som vi unngår økt miljøbelastning på andre områder. Legg merke til at Miljødirektoratet anbefaler Miljømerking i sin rapport «M1652, Virkemidler for økt bruk og produksjon av biogass»:

“Mer utbredt bruk av systemer for å dokumentere klimanytte av norsk biogass vil kunne øke bruken i veitransport, da dette er noe sluttkundene etterspør i større grad nå. Eksempler på slike ordninger er en nyutviklet bransjenorm for beregning av klimagassutslipp, Svanemerket eller EPD.”

Svanemerket biodrivstoff oppfyller blant annet følgende krav:
Høy andel fornybare råvarer (minst 50 prosent fornybare råvarer beregnet som et årlig gjennomsnitt, minimum 30 prosent fornybare råvarer i drivstoffet som tankes på bensinstasjonene)

  • Strenge krav til reduksjon av utslipp av klimagasser: Den fornybare andelen i drivstoffet gir klimagassutslipp i hele produksjonskjeden på minimum 70 prosent sammenlignet med det fossile drivstoff-alternativet. Drivstoffblandingen skal redusere klimagassutslippene med 40 prosent sammenlignet med fossilt.
  • De fornybare råvarene, inklusive treråvare, skal være bærekraftig produsert og komme fra kontrollerte kilder
  • De fornybare råvarene skal være sporbare
  • Bruk av palmeolje, soyaolje og sukkerrør aksepteres ikke
  • Ingen bruk av fossile komponenter basert på tjæresand, skiferolje eller kull

I dag finnes det to norske tilbydere av svanemerket drivstoff: Greve Biogass og Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) gass. Sistnevnte anlegg i Slemmestad er det største, kommunale renseanlegget i Norge. De produserer biogass av 100 prosent fornybare og uproblematiske råvarer, og kan skilte med en utslippsreduksjon av klimagasser på 91 prosent. Gassen vil være leveringsklar fra andre kvartal 2020.

Greve og VEAS er eksempler på norske aktører som har tatt rollen som pionerer for å utvikle mer bærekraftige og mindre klimabelastende drivstoff. Økt etterspørsel fra innkjøpere og insitamentsordninger som støtter slik innovasjon er viktig for å få fart på utviklingen, utbredelsen av biodrivstoff – og dermed øke klimagasskuttene.