FNs ansvarlige for grønne anskaffelser etterlyser bruk av miljømerker

Mer offensiv bruk av miljømerker
Farid Yaker, som er Sustainable Public Procurement Program Officer i UNEP (FNs Miljøprogram), etterlyser mer offensiv bruk av merkeordninger i offentlige anskaffelser, og er overrasket over den begrensede bruken i dag. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt, sier han.
Tekst

I juni lanserte OECD, UNEP og DigDir sluttrapporten etter:  «Evaluering av bærekraftige offentlige anskaffelser – Norges styrker og svakheter)». Rapporten konkluderer med at det norske lovverket i stor grad følger prinsippene for bærekraftig offentlige anskaffelse (SPP), at norske institusjoner har god kunnskap om plikter og muligheter, men at implementering av praksis henger etter.

For eksempel overlates kommunikasjon rundt miljømerker og sosiale merker til markedet, uten at noen dedikert autoritet har tatt denne oppgaven. I følge Inventura-rapporten fra 2016 brukes merkeordninger i anskaffelsen av fire kartlagte kategorier, men bruken er relativt begrenset, mindre enn en tredel for IKT-anskaffelser som har den høyeste andelen.

Det er et stort forbedringspotensial for kjøpere å bruke merkeordninger mer offensivt som krav. Av de kartlagte gruppene er merkeordninger også tilgjengelige for møbler og tekstiler, men bare i henholdsvis 10% og 15% av anbudene ble det brukt slike.

Det er i denne forbindelsen at Farid Yaker under presentasjonen av rapporten uttalte: «Jeg er overrasket over at miljømerker ikke brukes mer. I Asia, for eksempel, er miljømerkene knyttet tett til bærekraftige offentlige anskaffelser. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt.»

I følge intervjuer brukes merker ikke så ofte de kan. I følge representanter fra industrien og sivilsamfunnet, sliter særlig mindre oppdragsgivere. I noen produktgrupper er kunnskapen om merker, og riktig bruk av dem, lav.

Rapporten beskriver forøvrig at «Uansett fase i anskaffelsessyklusen, kan flere tiltak iverksettes for å forbedre arbeidet med bærekraft.» OECD foreslår derfor å: 

  • Etablere en database som letter identifikasjonen av relevante merkeordninger, hva de omfatter, og som forklarer hvordan disse samspiller med andre relevante verktøy for miljøkrav
  • Gitt den store andelen små og mellomstore bedrifter i Norge, kan det vurderes å gi finansiell støtte til mindre selskaper i å bli sertifisert innen relevante felt, varer eller tjenester

Farid avsluttet med å si at «Norge bør vurdere å etablere en Helpdesk, slik Frankrike gjør, eller outsource til et kompetansesenter, slik Tyskland har gjort med suksess.»


Saken ble først publisert hos Anbud365